Norden vil samarbeide mer om forsvar

Det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO ble startet på initiativ fra de nordiske forsvarssjefene i 2007.

Gruppebilde. Forsvarssjefene fra Finland, Danmark, Norge og Sverige samlet under NORDEFCO møte på Gardermoen i 2014. F.v. Forsvarssjefene Ari Puheloinen, Peter Bartram, Haakon Bruun-Hanssen og Sverker Göranson under et møte i Nordisk Forsvarssamarbeid, NORDEFCO, på Gardermoen 03.03.2014From left; Ari Puheloinen, Peter Bartram, Haakon Bruun-Hanssen og Sverker Göranson during a Nordic Defence Cooperation meeting at Gardermoen, Norway
Forsvarssjefene fra Finland, Danmark, Norge og Sverige samlet under NORDEFCO møte på Gardermoen i 2014. Fra venstre Ari Puheloinen, Peter Bartram, Haakon Bruun-Hanssen og Sverker Göranson.

Artikkelen er hentet fra magasinet VITEN om Globale trender. Se innholdsoversikt nederst på siden.

Sverre Diesen er forsker ved FFI. Han er medforfatter av rapporten om globale trender, som dette magasinet bygger på. Diesen var Norges forsvarssjef i 2005 til 2009.

– Hvorfor bør de nordiske landenes forsvar samarbeide tettere?

– Dette initiativet, NORDEFCO, kom i stand fordi det på nasjonal basis er stadig vanskeligere økonomisk for de nordiske småstatene å opprettholde hele bredden av våpensystemer og kapabiliteter i et moderne forsvar. Det skyldes at det er svært uøkonomisk å drifte et forsvar med et stort antall ulike hovedvåpensystemer, men svært få enheter av hvert system: fregatter, stridsvogner, kampfly og mer. 

– Dette dilemmaet er det bare en vei ut av: Det er et omfattende flernasjonalt samarbeid. Et slik samarbeid betyr riktignok at vi må være villig til å avstå betydelig forsvarspolitisk handlefrihet. Det sitter så langt inne at NORDEFCO foreløpig ikke har levert mer enn en brøkdel av de resultatene som er mulige, og som stifterne så for seg. I den forbindelse har det ofte vært brukt som unnskyldning at Sverige og Finland ikke er medlemmer av Nato.

– Hvilke perspektiver er viktige for de nordiske landene?

– Russland er ikke lenger en eksistensiell trussel mot hele Europa samtidig, på linje med det Sovjetunionen var. Russland representerer bare en begrenset trussel overfor enkelte regioner av gangen. Det fører til en regionalisering av forsvarssamarbeidet i Europa. Der betyr det mer at de samarbeidende landene har reelle strategiske fellesinteresser enn hvorvidt de er medlemmer eller partnernasjoner i Nato. 

– I Nord-Europa heter dette samarbeidsformatet Northern Group. Det omfatter, foruten ti nordeuropeiske Nato-medlemmer, også partnernasjonene Sverige og Finland. De to landene ønsker fortsatt ikke å bli medlemmer av Nato formelt, av forskjellige årsaker.

– Likevel ser vi altså at de har utvidet samarbeidet sitt, både med Nato og trilateralt med USA. Det er skjedd på en måte som ville ha vært utenkelig for 10 år siden. Det betyr at de sikkerhetspolitiske problemene knyttet til skandinavisk forsvarssamarbeid reduseres.

– Det skjer etter hvert som Sverige og Finland omdefinerer sin alliansefrihet. Samtidig forsterkes den økonomiske nødvendigheten. Dette tilsier at nordisk forsvarssamarbeid kommer til å øke i årene fremover. 

Sverre Diesen holder foredrag.
Sverre Diesen. Foto: Forsvaret

 

Innhold - VITEN: Globale trender

Disse artiklene er alle en del av første utgave av VITEN i 2020 som har tittelen Globale trender.

Norden vil samarbeide mer om forsvar