Dagens konfliktbilde

Slutten på den kalde krigen

Fra 1946 og gjennom hele den kalde krigen ble det sakte, men sikkert stadig flere kriger i verden. Denne økningen skyldtes først og fremst en dobling av antallet interne væpnede konflikter, det vil si mellom en regjering og en ikke-statlig aktør innenfor landets egne grenser. Fra 1991 snudde denne trenden brått. Gjennom hele 1990- og 2000-tallet falt antallet konflikter. Verden syntes å bli stadig fredeligere. 

Den arabiske våren og nye, interne strider

Fra 2012, og i årene etter den arabiske våren, kan det imidlertid se ut til å ha inntruffet et nytt trendbrudd: Antallet konflikter har igjen steget til et rekordhøyt nivå. Mange av de nye konfliktene er internasjonaliserte interne konflikter, der eksterne stater er involvert på minst én av sidene. Dette er bekymringsfullt, fordi konflikter med ekstern innblanding varer ofte lenger, er mer voldelige og vanskeligere å løse.

De siste års utvikling reiser derfor spørsmålet om vi står overfor et vendepunkt: Vil antallet konflikter fortsette å øke i årene framover, eller er det bare er snakk om en kortvarig variasjon? Og hvordan vil forholdet mellom konvensjonelle (inter-statlige) og asymmetriske (intra-statlige) konflikter utvikle seg? 

Få konflikter mellom stater

På den positive siden utkjempes det fortsatt svært få mellomstatlige konflikter. Disse konfliktene er også ofte de mest alvorlige. Fra 1946 til 1991 har det i gjennomsnitt vært litt over to mellomstatlige konflikter i året, mens det siden 1991 bare har vært én i året. Siden 1975 er det heller ikke registrert noen ekstrastatlige konflikter der en stat kjemper mot en ikke-statlig aktør utenfor sitt eget territorium, for eksempel i en koloni.  

Færre drepte

Til tross for at det har blitt flere konflikter de siste årene, har ikke antallet mennesker som blir drept i krig økt like mye. Det har vært svingninger i forbindelse med spesielt blodige konflikter, som krigen i Syria. Men «toppene» er lavere enn under den kalde krigen. Denne nedgangen har skjedd samtidig som verdens befolkning har tredoblet seg – fra 2,5 milliarder mennesker i 1950 til 7,8 milliarder i dag. Det betyr at det relativt sett er færre som blir drept, og at de fleste konflikter er lavintensive. Selv om det er blitt flere konflikter kan det altså argumenteres for at verden likevel er blitt fredeligere. 

Disse farene truer

Det framtidige konfliktbildet er avhengig av utviklingen på områder som øker og reduserer faren for krig. Faktorer som øker faren for interne konflikter er svake statlige institusjoner, tidligere konflikter, høy befolkningsvekst og lav sosioøkonomisk utvikling.

Faktorer som holder faren for mellomstatlig krig nede, er forekomsten av stabile demokratier, økonomisk vekst og graden av gjensidig avhengighet. En svekkelse av disse faktorene, samt av normer for fredelig konfliktløsning og USAs dominerende rolle, anses å øke faren. Som vi skal se i påfølgende kapitler, er det flere av disse faktorene som vil komme under større press i tiårene framover.