Forsvarsanalysen 2025

FFI-Rapport 2025

Det er laget et utvidet sammendrag av denne rapporten:

Forsvarsanalysen 2025 overrekkes Forsvarssjef Eirik Kristoffersen tirsdag 18. februar kl 14.00. Du kan følge direktestrømmen eller se opptak i ettertid fra denne siden.

Forsvarsanalysen er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2025» er fjerde utgave. Analysen vurderer utviklingen av rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres og fornyes.

Det er et dystert bakteppe som former utviklingen av Forsvaret. Russland har demonstrert vilje til brutal adferd over lang tid og har startet å nedprioritere andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigføringen i Ukraina. Kina blir en stadig tydeligere utfordrer, og Vestens motstandere finner sammen. Konfliktene i Midtøsten fører til økt terrortrussel for Norge og våre allierte. Den politiske utviklingen i USA skaper større uforutsigbarhet om amerikansk støtte og tilstedeværelse i Europa. Å ta hensyn til dyp usikkerhet er derfor sentralt i forsvarsplanleggingen. Samtidig satser våre allierte tungt på å utvikle militære styrker som kan forsvare vår sikkerhet, og mulighetene for nordisk militært samarbeid har aldri vært bedre.

Den historiske enigheten i Stortinget om en kraftig satsing på Forsvar skaper et godt utgangspunkt for å bygge et større forsvar med balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Den nye langtidsplanen vil dekke de fleste operative gapene, med lagdelt luftvern som et viktig unntak. Hvorvidt Forsvaret vil ha tilstrekkelig evne til logistikk, sikker kommunikasjon og elektromagnetisk krigføring, er et understudert problem. Vi har også løftet noen risikoer knyttet til samvirket med det sivile i krise- og krigssituasjoner. Forsvaret vil være avhengig av samarbeidspartnere for å ha tilstrekkelig beredskap, men det er også behov for å beskytte de sivile samfunnsfunksjonene.

Samtidig står den nye langtidsplanen overfor flere utfordringer. Med forutsetningene FFI har lagt til grunn for kostnadsberegningene, er det økonomiske handlingsrommet utilstrekkelig for å gjennomføre alle tiltakene som er planlagt innen 2036. Risikoen er høy for at kostnadene blir enda høyere. Evnen til å gjennomføre materiellinvesteringer er for lav. Det blir utfordrende å få nok personell med lang militær kompetanse. Dessuten vil klimautslippene øke dersom det ikke det gjøres grep. Derfor må det gjøres prioriteringer i satsingen på Forsvaret: Først og fremst må det forsvaret vi har virke, deretter bør kapabilitetsgapene dekkes, før volumet økes. Dette reflekterer hvordan tiltak bør prioriteres, men ikke nødvendigvis hvordan de bør fases i tid.

Årets analyse ser også på norske lærdommer fra krigen i Ukraina, autonomi og svermer, luftvern og kunstig intelligens i Forsvaret. Den nye langtidsplanen har endret det strategiske bildet for Forsvarets utvikling. Våre oppdaterte hovedråd handler om at Forsvaret bør (1) forvalte handlefrihet, (2) kunne møte omfattende angrep og (3) ivareta klima og miljø.

Forfattere: Espen Skjelland, Sigurd Glærum, Tore Nyhamar, Cecilie Sendstad.

Medforfattere: Brynjar Arnfinnsson, Ole Ingar Bentstuen, Stian Betten, Gunn Alice Birkemo, Sverre Diesen, Mona Sagsveen Guttelvik, Sjur Hodnesdal, Ane Ofstad Prestrud, Simen Ellingsen Rustad, Stig Rune Sellevåg, Kari Røren Strand, Ivar Tansem.

Relevant innhold

FFI-Rapport 2024

Forsvarsanalysen 2024

FFI-prosjektet «Strategiske forsvarsanalyser» ble opprettet 1. januar 2021. Forsvarsdepartementet (FD) er oppdragsgiver, og forsvarssjefen er sektorens hovedrepresentant. Prosjektets hovedprodukt er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2024» er tredje utgave. Analysen vurderer utviklingen av rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres og fornyes. Russlands massive angrep på Ukraina 24. februar 2022 skapte stor ustabilitet i vår del av verden. Krigen har svekket og bundet de russiske konvensjonelle styrkene, og gjort trusselen om bruk av kjernevåpen, begrensede angrep og sammensatte virkemidler mer fremtredende. Til tross for at Vesten har stått samlet i støtten til Ukraina, ser vi nå økende tegn på uenighet landene imellom. Rivaliseringen mellom stormaktene i Indo-Stillehavsregionen påvirker prioriteringene til vår viktigste allierte, USA. Rammebetingelsene for utviklingen av Forsvaret er derfor lite forutsigbare. Å ta hensyn til dyp usikkerhet er dermed en sentral utfordring i Forsvarets planlegging. FFIs analyser av vår nye scenarioportefølje viser få endringer i de operative gapene sammenlignet med tidligere forsvarsanalyser: Det er mangler innen luftvern, antiubåtkrigføring, evne til sikker kommunikasjon og militær kompetanse med nok erfaring. Vi peker også på at manglene innen områder som forsyning og beredskap består. Ukrainas behov for støtte kan føre til vanskeligere avveininger mellom egen forsvarsevne og nye donasjoner. Vi anbefaler å donere landmateriell som Norge kan gjenanskaffe innen få år, og forberede donasjoner av fartøy som skal fases ut av norsk struktur. Vi ser også på muligheter for å styrke forsvarsevnen gjennom nordisk samarbeid. Den økonomiske ubalansen har blitt større sammenlignet med Forsvarsanalysen 2023. Dette skyldes blant annet lav priskompensasjon av budsjettene. I tillegg er høyere forsvarsspesifikk kostnadsvekst en kilde til bekymring. Risikoen for at Forsvaret ikke klarer å kutte klimautslippene når operativ virksomhet skal økes, vedvarer. Årets analyse ser også på noen utvalgte muligheter til å videreutvikle teknologisk kompetanse, utnytte kunstig intelligens i støttevirksomheten, utnytte potensialet i distribuert ledelse, samarbeide med USA i romdomenet og utvikle eller anskaffe «lavkostnadsmissiler». Hovedrådene fra Forsvarsanalysen 2023 ligger fast. Forsvaret bør (1) rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, (2a) utforme et tydelig, omforent og realistisk konsept for å utvikle evnen til høyintensiv strid i nord i samarbeid med Sverige og Finland i rammen av NATO, (2b) som minimum realisere og utvikle evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium og (3) utforske mulighetene som ny teknologi gir til å redusere utslipp av klimagasser. Vi ser ingen store dilemmaer i avveiningen mellom å utvikle forsvarssektorens evne til å møte omfattende angrep, begrensede angrep og sammensatte trusler.
FFI-Rapport 2023

Forsvarsanalysen 2023

FFI-prosjektet «Strategiske forsvarsanalyser» ble opprettet 1. januar 2021 på oppdrag fra Forsvarsdepartementet (FD). Prosjektet skal gi forsvarsledelsen årlige råd om Forsvarets strategiske utvikling. Analysen vurderer rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres. Russlands massive angrep på Ukraina har skapt stor ustabilitet i vår del av verden. Å kartlegge de fulle konsekvensene av en pågående krig lar seg ikke gjøre. Denne rapporten analyserer de konsekvensene vi kjenner sammen med andre viktige utfordringer og muligheter. Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioklassene. Selv om vi foreløpig ikke har analysert ferdig vår nye scenarioportefølje, vurderer vi at operative gap innen luftvern og antiubåtkrigføring vil bestå. Store mangler innen mindre synlige, men viktige, områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon, sanitet og vertslandsstøtte gjør at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig. De oppdaterte kostnadsberegningene viser at langtidsplanen er i økonomisk balanse i 20-årsperioden 2023–2042 sett under ett, men ikke fram mot 2030. Utfordringene på 2020-tallet kan gjøre det nødvendig å forskyve prosjekter og tiltak. Samtidig har sektoren problemer med å gjennomføre planene. Analysen anbefaler følgende strategiske grep: 1. Forsvaret bør rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap (på kort og lang sikt). 2a. Forsvaret bør utforme et tydelig, omforent og realistisk ambisjonsnivå og konsept for utvikling av evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland i rammen av NATO. 2b. Forsvaret bør som et minimum realisere og utvikle evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium (på kort og lang sikt). Alliert integrasjon er sentralt i et slikt nektelses-konsept, men konseptet må også sikre et minimum av nasjonal egenevne. Dette bør styre prioriteringer og beslutninger som må tas på kort sikt inntil (2a) er avklart. 3. Forsvaret bør utforske mulighetene som ny teknologi gir til å redusere utslipp av klimagasser, særlig i forbindelse med øving, trening og overvåking i våre områder (på kort/mellomlang sikt) og ny maritim overflatestruktur (på mellomlang/lang sikt). Rapporten skisserer tiltak for å øke den operative evnen og skape bedre økonomisk bærekraft. I tillegg beskrives tiltak for å sikre personell og kompetanse, klima og miljø, gjennomføringsevne, teknologisk utvikling, evne til cyberoperasjoner og til å utnytte frivillige bidrag til Forsvaret. Vi understreker at nye tiltak må dekkes inn økonomisk.
FFI-Rapport 2022

Forsvarsanalysen 2022

FFI-prosjektet «Strategiske forsvarsanalyser» ble opprettet 1. januar 2021. Forsvars-departementet (FD) er oppdragsgiver, og forsvarssjefen er sektorens hovedrepresentant. Prosjektets hovedprodukt er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2022» er første utgave. Analysen vurderer utviklingen av rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklings-retning for Forsvaret og vurderer hvordan utviklingsplanene kan forbedres og fornyes. Analysen som ligger til grunn for rapporten, ble ferdigstilt 22. desember 2021. Det betyr at konsekvensene av Russlands massive angrep på Ukraina som startet 24. februar 2022, ikke er analysert. Intensivert global konkurranse, fragmentering av det vestlige sikkerhetsfellesskapet, sammen-satte trusler, en akselererende teknologisk utvikling, makroøkonomiske utfordringer og hensynet til bærekraft og miljø er viktige drivere som påvirker Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. FFIs scenariobaserte gapanalyse viser at dagens struktur har sårbarheter innen overvåking, kommunikasjon, luftvern, beredskap og utholdenhet. Vi har også identifisert utfordringer knyttet til sivile forsyningstjenester og bemanningen i Forsvaret. Konklusjonen er at det ikke er – eller vil bli – balanse mellom oppgaver og struktur med dagens planer. FFIs kostnadsberegninger viser at det er balanse mellom gjeldende strukturplaner og økonomi, men balansen er skjør. Beregningene er basert på strenge forutsetninger om fremtidig budsjett-utvikling, valutakurser, nivå på materiell- og driftskostnader og effektiviseringsgevinster. Det er større risiko for at kostnadene blir høyere enn at de blir lavere, og dermed at balansen ikke vil holde. Utgangspunktet for Forsvarets strategiske utvikling er krevende fordi den eksterne usikkerheten er høy og virksomhetens interne fleksibilitet er lav. Det overordnede målet for Forsvaret kan formuleres langs to akser: være et relevant virkemiddel for staten i både fred og krig og håndtere utfordringene mot norsk sikkerhet på kort og lang sikt. Ut fra en helhetlig vurdering er anbefalingen at Forsvaret bør: • Rette større oppmerksomhet mot utfordringene i de lavere delene av konfliktspekteret slik at dette ikke blir en «blindsone» i evnen til å ta vare på norsk sikkerhet. • Styrke utforskingen av nye konsepter, og tydeliggjøre skillet mellom dem som skal sikre best mulig operativ evne i dag, og i fremtiden. Rapporten skisserer en rekke tiltak for å øke den operative evnen. Vi understreker imidlertid at nye tiltak må dekkes inn økonomisk. I tillegg peker vi blant annet på behovene for å sikre personell og kompetanse, å utnytte totalforsvaret til å styrke samfunnets resiliens, å styrke Forsvarets evne til å samvirke på tvers av organisasjonen, å utvikle av responsopsjoner under terskelen for væpnet konflikt, å gripe teknologiske muligheter samt bruke bærekraft, klima og miljø som et sentralt prinsipp i planleggingen og styringen av sektoren.

Nylig publisert