Forsvarsanalysen 2023

FFI-Rapport 2023

Om publikasjonen

Rapportnummer

23/00659

ISBN

978-82-464-3463-6

Format

PDF-dokument

Størrelse

3.1 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Espen Skjelland Brynjar Arnfinnsson Gunn Alice Birkemo Karsten Bråthen Sigurd Glærum Emil Graarud Una Hakvåg Karina B. Klepper Sverre N. Kvalvik Martin V. Larsen Michael J. Mayer Mathias Minos-Stensrud Ingunn Helene Landsend Monsen Torgeir Mørkved Erlend U. Nordvang Ane O. Presterud Stig-Rune Sellevåg Cecilie Sendstad Kajittha Sivathas Kari Røren Strand Aasmund Thuv Jan-Erik Voldhaug

Det er laget et utvidet sammendrag av denne rapporten: 

FFI-prosjektet «Strategiske forsvarsanalyser» ble opprettet 1. januar 2021 på oppdrag fra Forsvarsdepartementet (FD). Prosjektet skal gi forsvarsledelsen årlige råd om Forsvarets strategiske utvikling. Analysen vurderer rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres.

Russlands massive angrep på Ukraina har skapt stor ustabilitet i vår del av verden. Å kartlegge de fulle konsekvensene av en pågående krig lar seg ikke gjøre. Denne rapporten analyserer de konsekvensene vi kjenner sammen med andre viktige utfordringer og muligheter.

Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioklassene. Selv om vi foreløpig ikke har analysert ferdig vår nye scenarioportefølje, vurderer vi at operative gap innen luftvern og antiubåtkrigføring vil bestå. Store mangler innen mindre synlige, men viktige, områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon, sanitet og vertslandsstøtte gjør at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig. 

De oppdaterte kostnadsberegningene viser at langtidsplanen er i økonomisk balanse i 20-årsperioden 2023–2042 sett under ett, men ikke fram mot 2030. Utfordringene på 2020-tallet kan gjøre det nødvendig å forskyve prosjekter og tiltak. Samtidig har sektoren problemer med å gjennomføre planene.

Analysen anbefaler følgende strategiske grep:

1. Forsvaret bør rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap (på kort og lang sikt).

2a. Forsvaret bør utforme et tydelig, omforent og realistisk ambisjonsnivå og konsept for utvikling av evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland i rammen av NATO.

2b. Forsvaret bør som et minimum realisere og utvikle evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium (på kort og lang sikt). Alliert integrasjon er sentralt i et slikt nektelseskonsept, men konseptet må også sikre et minimum av nasjonal egenevne. Dette bør styre prioriteringer og beslutninger som må tas på kort sikt inntil (2a) er avklart.

3. Forsvaret bør utforske mulighetene som ny teknologi gir til å redusere utslipp av klimagasser, særlig i forbindelse med øving, trening og overvåking i våre områder (på kort/mellomlang sikt) og ny maritim overflatestruktur (på mellomlang/lang sikt).

Rapporten skisserer tiltak for å øke den operative evnen og skape bedre økonomisk bærekraft. I tillegg beskrives tiltak for å sikre personell og kompetanse, klima og miljø, gjennomføringsevne, teknologisk utvikling, evne til cyberoperasjoner og til å utnytte frivillige bidrag til Forsvaret. Vi understreker at nye tiltak må dekkes inn økonomisk.

Nylig publisert