Forsvarsanalysen 2024

Det er laget et utvidet sammendrag av denne rapporten:

• Last ned utvidet sammendrag av Forsvarsanalysen 2024 (pdf)
• Last ned Forsvarsanalysen 2024 (pdf)

Forsvarsanalysen 2024 overrekkes Forsvarssjef Eirik Kristoffersen tirsdag 13. februar kl 13.00. Du kan følge direktestrøm eller se opptak i ettertid fra denne siden.

FFI-prosjektet «Strategiske forsvarsanalyser» ble opprettet 1. januar 2021. Forsvarsdepartementet (FD) er oppdragsgiver, og forsvarssjefen er sektorens hovedrepresentant. Prosjektets hovedprodukt er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2024» er tredje utgave. Analysen vurderer utviklingen av rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres og fornyes.

Russlands massive angrep på Ukraina 24. februar 2022 skapte stor ustabilitet i vår del av verden. Krigen har svekket og bundet de russiske konvensjonelle styrkene, og gjort trusselen om bruk av kjernevåpen, begrensede angrep og sammensatte virkemidler mer fremtredende. Til tross for at Vesten har stått samlet i støtten til Ukraina, ser vi nå økende tegn på uenighet landene imellom. Rivaliseringen mellom stormaktene i Indo-Stillehavsregionen påvirker prioriteringene til vår viktigste allierte, USA. Rammebetingelsene for utviklingen av Forsvaret er derfor lite forutsigbare. Å ta hensyn til dyp usikkerhet er dermed en sentral utfordring i Forsvarets planlegging.

FFIs analyser av vår nye scenarioportefølje viser få endringer i de operative gapene sammenlignet med tidligere forsvarsanalyser: Det er mangler innen luftvern, antiubåtkrigføring, evne til sikker kommunikasjon og militær kompetanse med nok erfaring. Vi peker også på at manglene innen områder som forsyning og beredskap består. Ukrainas behov for støtte kan føre til vanskeligere avveininger mellom egen forsvarsevne og nye donasjoner. Vi anbefaler å donere landmateriell som Norge kan gjenanskaffe innen få år, og forberede donasjoner av fartøy som skal fases ut av norsk struktur. Vi ser også på muligheter for å styrke forsvarsevnen gjennom nordisk samarbeid. Den økonomiske ubalansen har blitt større sammenlignet med Forsvarsanalysen 2023. Dette skyldes blant annet lav priskompensasjon av budsjettene. I tillegg er høyere forsvarsspesifikk kostnadsvekst en kilde til bekymring. Risikoen for at Forsvaret ikke klarer å kutte klimautslippene når operativ virksomhet skal økes, vedvarer.

Årets analyse ser også på noen utvalgte muligheter til å videreutvikle teknologisk kompetanse, utnytte kunstig intelligens i støttevirksomheten, utnytte potensialet i distribuert ledelse, samarbeide med USA i romdomenet og utvikle eller anskaffe «lavkostnadsmissiler».

Hovedrådene fra Forsvarsanalysen 2023 ligger fast. Forsvaret bør:

(1) rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler,

(2a) utforme et tydelig, omforent og realistisk konsept for å utvikle evnen til høyintensiv strid i nord i samarbeid med Sverige og Finland i rammen av NATO,

(2b) som minimum realisere og utvikle evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium og

(3) utforske mulighetene som ny teknologi gir til å redusere utslipp av klimagasser.

Vi ser ingen store dilemmaer i avveiningen mellom å utvikle forsvarssektorens evne til å møte omfattende angrep, begrensede angrep og sammensatte trusler.