Klimaendringenes konsekvenser for Forsvarets plattformer, infrastruktur og personell

Forsvarssjefen og Regjeringen er tydelig på at klimaendringene anses som vår tids største utfordring. Klimaendringene vil kunne gjøre det vanskeligere for Forsvaret å øve og operere, samt utføre sine oppgaver og oppdrag. Disse effektene vil merkes av alle staters forsvarsstyrker. Dersom Forsvaret sikrer kampkraften sin under ekstreme forhold bedre enn motstandere, kan klimatilpasning og klimatiltak bli en viktig styrkemultiplikator. Denne rapporten har fokus på konkrete problemstillinger knyttet til Forsvarets plattformer, infrastruktur og personell. Et sentralt funn i rapporten er behovet for en god totalforsvarstilnærming.

Tjenestestedene som er utvalgt for å belyse klimarisiko for Hæren er Bardufoss, Setermoen, Skjold, Porsangermoen, Garnisonen i Sør-Varanger, Rena, Terningmoen og Huseby. I områdene rundt disse tjenestestedene vil konsekvensene av klimaendringer være færre snødager, større regionale variasjoner i flomfare, økt råtefare, mer høstnedbør (Østlandet), høyere temperaturer, mer nedbør, flere nullgradspasseringer. Spesielt Hærens tyngre plattformer, som stridsvogner og pansrede kjøretøy, vil utfordres av redusert fremkommelighet. Infrastruktur Hæren er avhengig av, hovedsakelig veier og jernbane, vil i større grad utsettes for skader på grunn av ekstremvær. Hærens bygningsmasse vil trolig utfordres mindre av klimaendringene sammenlignet med de andre grenene, men hendelser som ekstremværet Hans sommeren 2023 viser at også Østlandet kan utsettes for store værrelaterte skader. Klimaendringene vil medføre endrede behov for soldatbekledning for å understøtte og ivareta soldatens operative evne.

Tjenestestedene som er utvalgt for å belyse klimarisiko for Sjøforsvaret er Sortland, Ramsund, Trondenes, Haakonsvern og Madla. Ved disse tjenestestedene vil konsekvensene av klimaendringene være større regionale variasjoner i flomfare, færre snødager, høyere råtefare, mer nedbør, økte temperaturer, færre nullgradspasseringer (Vestlandet) og flere nullgradspasseringer (Nord-Norge). Mer ekstremvær til havs, surere havvann, issmelting og økt maritim aktivitet vil legge press på Sjøforsvaret, som må gjøre mer i et operasjonsmiljø i rask endring, spesielt knyttet til overflatefartøy. Kyst-Norge er utsatt for stormflo, som kan føre til at Sjøforsvarets infrastruktur og bygningsmasse, samt sivil infrastruktur de er avhengig av, blir utilgjengelig og utsatt for skade. Sjøforsvarets personell utsettes for kald havvind. Mer ekstremvær til havs gjør soldatbekledning til en viktig utfordring de neste tiårene.

Tjenestestedene som er utvalgt for å belyse klimarisiko for Luftforsvaret er Evenes, Andøy, Sørreisa, Banak, Ørland, Sola, Florø, Rygge, Gardermoen og Kjevik. Tjenestestedene er svært geografisk spredte, og Luftforsvaret vil derfor oppleve mangfoldige konsekvenser av klimaendringene: færre snødager, økt råtefare, større regionale variasjoner i flomfare, mer nedbør, flere nullgradspasseringer i store deler av landet og færre nullgradspasseringer på Vestlandet. Samtlige regioner vil oppleve økte temperaturer. Varmere luft reduserer flyenes drivstoffeffektivitet og lastekapasitet, som gjør at Luftforsvarets plattformer kan trenge mer drivstoff og lengre rullebaner om flyenes vekt og lastekapasitet skal opprettholdes. Rullebaner vil i større grad utfordres med ising og ekstremvær som kan komplisere planlegging og gjennomføring av luftoperasjoner. Luftforsvarets bygningsmasse risikerer skader på grunn av stormflo, flom og ekstremvær. Klimaendringene gjør soldatbekledning utfordrende også for Luftforsvarets personell, spesielt på bakken.

Forsvarets respons på klimaendringer og holdninger til eget klimaavtrykk vil høyst sannsynlig få en innvirkning på etatens tillit fra befolkningen. Undersøkelser viser at klimatiltak har blitt en sentral sak, spesielt for Generasjon Z (født mellom 1997 og 2012). I visse tilfeller oppleves saken som så viktig at mulige arbeidsgivere velges bort på grunn av en oppfatning om manglende klimaengasjement. Forsvaret kan derfor få betydelige utfordringer med å rekruttere og holde på personell om etaten ikke oppfattes som en organisasjon med et troverdig klimaengasjement.

Forfattere:

Marius Nyquist Pedersen
Kristian Blindheim Lausund
Øyvind Albert Voie