Forsvarsanalysen 2022

Det er laget et utvidet sammendrag av denne rapporten: 

• Last ned Utvidet sammendrag (PDF)
• Last ned FFI-rapporten (PDF)

FFI-prosjektet «Strategiske forsvarsanalyser» ble opprettet 1. januar 2021. Forsvars-departementet (FD) er oppdragsgiver, og forsvarssjefen er sektorens hovedrepresentant. Prosjektets hovedprodukt er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2022» er første utgave. Analysen vurderer utviklingen av rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklings-retning for Forsvaret og vurderer hvordan utviklingsplanene kan forbedres og fornyes. Analysen som ligger til grunn for rapporten, ble ferdigstilt 22. desember 2021. Det betyr at konsekvensene av Russlands massive angrep på Ukraina som startet 24. februar 2022, ikke er analysert.

Intensivert global konkurranse, fragmentering av det vestlige sikkerhetsfellesskapet, sammen-satte trusler, en akselererende teknologisk utvikling, makroøkonomiske utfordringer og hensynet til bærekraft og miljø er viktige drivere som påvirker Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi.

FFIs scenariobaserte gapanalyse viser at dagens struktur har sårbarheter innen overvåking, kommunikasjon, luftvern, beredskap og utholdenhet. Vi har også identifisert utfordringer knyttet til sivile forsyningstjenester og bemanningen i Forsvaret. Konklusjonen er at det ikke er – eller vil bli – balanse mellom oppgaver og struktur med dagens planer.

FFIs kostnadsberegninger viser at det er balanse mellom gjeldende strukturplaner og økonomi, men balansen er skjør. Beregningene er basert på strenge forutsetninger om fremtidig budsjett-utvikling, valutakurser, nivå på materiell- og driftskostnader og effektiviseringsgevinster. Det er større risiko for at kostnadene blir høyere enn at de blir lavere, og dermed at balansen ikke vil holde.

Utgangspunktet for Forsvarets strategiske utvikling er krevende fordi den eksterne usikkerheten er høy og virksomhetens interne fleksibilitet er lav. Det overordnede målet for Forsvaret kan formuleres langs to akser: være et relevant virkemiddel for staten i både fred og krig og håndtere utfordringene mot norsk sikkerhet på kort og lang sikt. Ut fra en helhetlig vurdering er anbefalingen at Forsvaret bør:

• Rette større oppmerksomhet mot utfordringene i de lavere delene av konfliktspekteret slik at dette ikke blir en «blindsone» i evnen til å ta vare på norsk sikkerhet.
• Styrke utforskingen av nye konsepter, og tydeliggjøre skillet mellom dem som skal sikre best mulig operativ evne i dag, og i fremtiden.

Rapporten skisserer en rekke tiltak for å øke den operative evnen. Vi understreker imidlertid at nye tiltak må dekkes inn økonomisk. I tillegg peker vi blant annet på behovene for å sikre personell og kompetanse, å utnytte totalforsvaret til å styrke samfunnets resiliens, å styrke Forsvarets evne til å samvirke på tvers av organisasjonen, å utvikle av responsopsjoner under terskelen for væpnet konflikt, å gripe teknologiske muligheter samt bruke bærekraft, klima og miljø som et sentralt prinsipp i planleggingen og styringen av sektoren.