Vi er her for å fiske – klimaendringenes konsekvenser for russisk strategisk tenkning i Arktis

Klimaendringene omtales som vår tids største utfordring. Klimaendringene utgjør også en betydelig trussel for Russland, spesielt i den russiske arktiske sonen, som dekker mer enn 50 prosent av hele Arktis. Denne rapporten analyserer hvordan klimaendringene vil påvirke russisk strategisk tenkning i Arktis de neste 25 årene fram mot 2050. Rapporten analyserer problemstillingen gjennom en rekke faktorer som påvirker strategisk tenkning: landbaserte, luftbaserte og maritime kapabiliteter, økonomiske interesser og geopolitiske interesser.

Klimaendringene vil påvirke Russlands landbaserte kapabiliteter i begrenset omfang, da bakkestyrker ikke er en sentral del av russiske kapabiliteter i Arktis. Landbasert infrastruktur og bygningsmasse vil påvirkes negativt av klimaendringene, hovedsakelig på grunn av tinende permafrost. Russiske arktiske byer er hjem til over to millioner innbyggere, og Russland drifter over 200 000 km olje- og gassledninger og flere tusen kilometer med jernbane i Arktis. Russland har begynt flere byggeprosjekter for å knytte russiske byer og havner sammen, og klimaendringer gjør slike prosjekter utfordrende. Når slike utfordringer truer prosjekter innen infrastruktur, svekkes også det russiske arktiske basenettverket.

Russiske luftstyrker vil i langt større grad utfordres av klimaendringer. Russiske baser kan bli ubrukelige deler av året, og rullebaner kan få problemer på grunn av både ising og mindre permafrost som resulterer i ustabil grunn. Mer ekstremvær, men også stigende lufttemperatur, gjør at fly blir mindre drivstoffeffektive, får kortere rekkevidde, trenger lengre rullebaner for å lette og får lavere lastekapasitet.

Klimaendringenes mest betydelige påvirkning på russiske kapabiliteter i Arktis vil bli på maritime kapabiliteter. Maritime baser trues av erosjon av kysten, høyere sannsynlighet for stormflo, tinende permafrost og et stigende havnivå. Værforholdene i Arktis forverres av klimaendringene, som gjør det vanskeligere å navigere. Det arktiske operasjonstempoet øker som en følge av økt aktivitet og interesse, som igjen er en konsekvens av klimaendringene. Dette vil øke de maritime kapabilitetenes arbeidsmengde gjennom spesielt patruljering, suverenitetshevdelse og søk og redning.

Nordflåten er sentral i russisk strategisk tenkning, da den huser en viktig del av den russiske kjernefysiske annenslagsevnen og sikrer russiske maritime styrkers tilgang til Nord-Atlanteren. Tykk havis har gitt ubåter godt dekke, men klimaendringene kan redusere denne beskyttelsen for strategiske ubåter. Samtidig vil den stigende havtemperaturen og lavere vannsalinitet gjøre det vanskeligere å oppdage ubåter, og avstanden de kan oppdages fra vil reduseres. Det kan bli en fordel for strategiske ubåter.

Russland ser i dag på NATO som Russlandsfiendtlig av natur. Denne holdningen kan styrkes i russiske doktriner, militærplanlegging og strategisk tenkning mot 2050, blant annet ved at klimaendringene svekker russiske militære kapabiliteter i Arktis. Russisk strategisk tenkning kan på denne måten bli enda mer fiendtlig overfor Norge, NATO og Vesten. Det kan komme til uttrykk i fremtidige Arktisstrategier ved at tidligere ambisjoner som internasjonalt samarbeid, sosioøkonomisk utvikling og miljøbeskyttelse nedprioriteres til fordel for ytterligere opprustning.

Forfattere:

Marius Nyquist Pedersen
Bjørn Olav Knutsen