Hva hører vågehvalen?

Les oppdatering om forsøkene i 2024

Forsøkene i 2023 fant sted i Lofoten fra 20. mai til 1. juli.

I år klarte forskerteamet for første gang å gjennomføre hørselstester. To unge vågehvalhunner ble testet, satellittmerket og sluppet fri.

Satellittsporing og dykkedata viser at hvalene som ble testet har det fint og har fortsatt vandringen. 

Den ene hvalen som ble testet, hadde rester av gammelt fiskegarn surret rundt snuten. Forskerne klarte å fjerne dette før de gjenomførte testene.

**

Hvorfor gjør vi det?

Det siste hundre årene har det blitt mer og mer menneskeskapt lyd i havet. Vi bruker lyd for å utforske havbunnen, lete etter olje, fiske eller til militære formål. Sonar er bare ett eksempel. En dramatisk økning i skipstrafikk bidrar også til økt lydnivå under vann. Lyd forplanter seg effektivt i vann og kan høres flere tusen mil fra lydkilden.

Bardehvaler er de største dyrene på jorda. Navnet har de fått fordi de filtrerer mat gjennom barder i munnen. Disse hvalene bruker lyd til å kommunisere, lete etter mat og navigere. Menneskeskapt lyd kan påvirke hvalens hørsel og oppførsel, og forstyrre hvordan den kommunisere, beiter og navigerer. 

I dag vet vi ikke sikkerhet hvilke frekvenser bardehvaler oppfatter. Det er aldri blitt målt. Slik kunnskap er første steg hvis vi skal finne ut hvordan lyd i havet påvirker hvalen.

Hvordan gjør vi det?

Hver sommer vandrer vågehvalen, den minste typen bardehval, nordover langs norskekysten. Forskerne vil forsøke å fange en ung vågehval –  mellom 3 og 5 meter lang – levende. Når de har målt hva den hører, skal hvalen slippes fri slik at den kan fortsette vandringen nordover. Ledenett er plassert ut i fjorden for å lede hvalen inn i et naturlig basseng mellom to små øyer. Hvalen skal holdes her til testene er gjennomført.

Selve høreseltesten gjennomføres i et modifisert oppdrettsanlegg. 

Hørselen måles med «auditory evoked potential» (AEP) metoden. Når man hører en lyd genererer sansecellene i øret elektriske signaler som sendes til hjernen. AEP-metoden måler disse signalene ved bruk av elektroder som er festet på huden i nakken.

Metoden brukes regelmessig på hørselstester av nyfødte mennesker, som i likhet med hvalen heller ikke kan gi utrykk for at de har hørt lyden  Det er også en vanlig metode å bruke når veterinærer skal teste hørselen hos delfiner og andre småhvaler. Lydene hvalen utsettes for er så vidt hørbare.

Etter testene blir hvalen satellittmerket. På den måten kan forskerne overvåke at den oppfører seg normalt og følge hvalens vandring i flere måneder etter testen.

Første sesong ble gjennomført sommeren 2021. Da testet vi at fangstsystemet kan fungere. Tre hvaler svømte inn i bassenget, men ingen tester ble gjennomført.

Sommeren 2022 fikk forskerne en hval inn i bassenget, men denne ble sluppet fri fordi den viste tegn til stress.

Sommeren 2023 klarte vi for første gang å måle hørselen hos to vågehvaler. Testene viste at de hører langt høyere frekvenser enn tidligere antatt. 

Forsøkene avsluttes i 2024.

Resultater fra studien vil bli brukt av tilsynsmyndigheter for industri, miljømyndigheter, naturforvaltningen og vitenskapsmiljøer for å bedre håndteringen av havstøysproblemer (lydforurensning i havet) og den potensielle innvirkningen på bardehval.