Bardehvaler hører mer enn vi tror
De første vellykkede hørselstester på bardehvaler noensinne ble gjennomført i Lofoten i juni. Forskerne er overrasket over resultatene.
Et internasjonalt vitenskapelig team som forsøker å kartlegge hørselsfølsomhetskurven (audiogrammet) hos bardehval har avsluttet sin tredje sesong i Norge. I år klarte forskerne for første gang å teste hørselen hos to vågehvaler (Balaenoptera acutorostrata). Dataene som samles inn, skal brukes i arbeidet med å regulere menneskeskapt støy i havene.
To unge vågehvalhunner ble testet, satellittmerket og sluppet fri.
Hører høye frekvenser
Hos den første hvalen målte teamet den auditive hjernestammeresponsen (ABR). Denne testmetoden brukes også på mennesker, for å se om hjernen vår registrerer en lyd.
– Dette var et viktig skritt som gjorde at vi kunne finne passende innstillinger for fremtidige hørselstester, forteller Dr. Dorian Houser fra National Marine Mammal Foundation.
Hos den andre hvalen tok teamet det et skritt videre og samlet inn både ABR og informasjon om hørselsfrekvensområdet.
– Resultatene var overraskende. Vågehvalen hadde en mye høyere frekvensgrense for hørselen enn vi tidligere har antatt basert på øreanatomien og frekvensene i lydene de lager, forteller Dr. Petter Kvadsheim fra FFI.
– Dette betyr at de oppfatter mer av den menneskeskapte støyen enn vi tidligere har antatt, sier Kvadsheim.
Reddet fra fiskegarn
Hørselstesten ble utført på samme måte som regelmessig utføres hos delfiner og niser, ved bruk av overflatesensorer festet til huden med sugekopper.
Satellittsporingen og dykkedata viser at hvalene oppfører seg normalt etter forsøkene, opplyser Lars Kleivane fra LKARTS-Norway, en av partnerne i prosjektet.
Årets forsøk ble avsluttet 30. juni. Forskerne håper å samle inn data fra flere hvaler neste sommer.
– Det er veldig tilfredsstillende å få bekreftet at metoden vår fungerer og at vi kan gjennomføre slike tester uten å stresse eller skade hvalen, sier Kvadsheim.
I tillegg til å teste hvalen, har forskerne trolig reddet et av individene fra en langsom og smertefull død. Den ene hvalen som ble testet hadde rester av fiskegarn surret rundt snuten. Taurestene hadde sittet der en stund, og hadde begynt å skjære seg inn i snuten.
– Vi klarte å fjerne tauet da vi gjennomførte testene. Det har sannsynligvis reddet hvalen, mener Kvadsheim.
