Hvordan påvirkes hvalen av militær sonar?

De neste ukene er forskere fra sju land på plass i Nord-Norge, om bord i «H.U. Sverdrup II». Forskningsskipet seiler sammen med fregatten «Otto Sverdrup».

Sonarforskningen er viktig, fastslår sjefsforsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Vi trenger å få vite mer, både av hensyn til hvalene selv, kommersielle interesser som hvalsafarier og utviklingen av ny sonarteknologi, sier han.

For hvordan reagerer egentlig spermhval, spekkhoggere og grindhval på sonarer som er laget for å lete etter fiendtlige ubåter?

Hvalfangst med sensor

Den praktiske delen av forskningen handler om at spesialtrente feltbiologer kommer nær innpå hvalene. Ved hjelp av en lang stang fester de en sensor på dem. Sensoren blir hengende fast på hvalen ved hjelp av en sugekopp. Det tar under et døgn før vakuumet i sugekoppen utløses, og sensoren flyter opp. 

Sensoren sender da et radiosignal som gjør at forskerne kan finne den igjen. Sensoren har da registrert dyrenes atferd både før, under og etter at de er blitt eksponert for lydsignalene fra sonaren.

Kvadsheim forteller at det er gjort liknende undersøkelser på spermhval tidligere. Resultatene viser at arten reagerer på militære sonarer.

– Typisk er at de avbryter normal dykking og beiter mindre når sonaraktiviteten pågår. I motsetning til en del andre hvalarter reagerer spermhval i liten grad med å søke seg bort fra området. De gjenopptar normalt atferdsmønster ganske raskt etter at sonarsignalene er borte.

Store forskjeller

Lydene fra disse sonarene er innenfor det spekteret som også vi mennesker kan oppfatte. Petter Kvadsheim forklarer at det er store forskjeller på ulike sonarer, avhengig av hva de brukes til.

– Sonarene i fiskebåter bruker for eksempel mest høyfrekvente signaler. Fiskesonarene «ser» bare opptil noen tusen meter. Lyden fra dem absorberes i vannmassene. Det er påvist at fisk faktisk ikke hører signalene. De militære sonarene skal på sin side detektere ubåter på mange kilometers avstand. De er derfor mer lavfrekvente, og de er hørbare for hval.

Nye pulser testes

De to Sverdrup-skipene skal operere i Vestfjorden, Andfjorden, Malangen og langs kysten fra Stø til Tromsø. Prosjektet er et samarbeid mellom norske, nederlandske, britiske, franske og amerikanske militære myndigheter. Toktet varer fra 26. august til 19. september.

– Forskerne skal nå teste nye sonarpulser. De vil se om de gir mer eller mindre utslag i atferden til hvalen, sammenliknet med sonarsignalene vi allerede har testet. Resultatene fra eksperimentene blir brukt til å utforme retningslinjer for bruk av militære sonarer, både i Norge, i de andre landene som er involvert og i Nato. De norske retningslinjene skal ta hensyn til miljøeffekter, både på hvalene selv og ut fra hvordan hvalturismen påvirkes.

Strenge sikkerhetsregler

– Er forskningen farlig for hvalene?

– Vi har streng prosedyrer for å hindre at dyr skal komme direkte til skade. Det blir opprettet en sikkerhetssone rundt sonarkilden. Dersom pattedyr kommer innenfor sonen blir sonaren skrudd av. Dette er for øvrig i tråd med de rutinene Sjøforsvaret selv bruker under øvelser. Vi sender sonarpulser bare i korte perioder, på 40 minutter om gangen. 

– Dessuten forflytter vi oss mellom hvert forsøk, for å begrense påvirkningen i ett område. Vi vurderer at det er liten risiko for at aktiviteten vil påvirke antall hval det er i områdene hvor hvalsafariselskapene opererer. Helst vil vi unngå områder hvor det er stor tetthet av hval, eller å være i nærheten av hvalsafari-båtene. Det er ikke bare av hensyn til dem, men også på grunn av forskningen vår: Vi ønsker ikke å risikere at resultatene våre blir påvirket av at andre fartøy forstyrrer hvalene.

Unikt eksperiment

Petter Kvadsheim legger vekt på at eksperimentene som gjennomføres i år er spesielt verdifulle.

– For første gang skal vi teste en reell sonar. Tidligere er det gjort tester hvor det er brukt simulerte signaler. De er ikke fullt så kraftige som dem Natos mariner i mange sammenhenger bruker. I og med at de likevel opererer i dette området, har Sjøforsvaret stilt «Otto Sverdrup» til disposisjon for denne viktige forskningen. Vi får dermed testet akkurat de signalene som faktisk brukes til å finne ubåter.

Resultatene fra hvaltoktet vil bli offentliggjort i løpet av vinteren.