Å merke hval er helt vilt
Lettbåten flyr over dønningene utenfor Andenes. Den mørke, store skyggen forut vil snart bryte vannflaten. Nå gjelder det.
Mannen med den lange bommen har mindre enn ti sekunder på seg fra spermhvalen kommer opp, blåser og igjen forsvinner i havet.
Men dette har feltbiologen gjort før. Bevegelsene hans er innøvd og sikre. Sensoren med sugekopp fester seg akkurat der den skal.
Om under 24 timer vil den flyte opp. Den sender da et radiosignal som gjør at forskerne kan finne den igjen. I løpet av disse timene har den registrert dyrenes atferd både før, under og etter at de er blitt eksponert for lydsignalene fra sonarer.
Forskere fra sju land
Forsvarets fregatter har sonarer som kan spore ubåter på flere mils avstand. Hvordan påvirkes hval av signaler fra de samme sonarene?
Forskere fra sju land var i Nord-Norge i fjor høst, for å studerte de store pattedyrenes reaksjoner. Nå kommer de første forskningsrapportene fra toktet.
Dette fjerde toktet avslutter den trede fasen i det internasjonale forskningssamarbeidet på hval og militære sonarer, melder FFI. Ulike hvalarter langs norskekysten er blitt merket med sendere som har fortalt mye om hvordan de reagerer på lyden fra slike. Hensikten med forskningen er å få retningslinjer for sonarbruk som gjør effekten på havmiljøet minst mulig.
Merket med sugekopp
Forskerne fant dyrene og merket dem med sensorene sine. Femten spermhval og fem grindhval ble merket. Forskerne fikk dermed samlet inn 355 timer med data fra enhetene, og gjennomførte elleve sonareksperimenter. Resultatene herfra skal nå studeres videre.
FFIs forskningsfartøy «H.U. Sverdrup II» og den norske fregatten «KNM Otto Sverdrup» deltok på forskningstoktet, som fant sted i august og september i fjor. Før toktet ble det gjort en egen risikovurdering, for å minske risikoen for negative effekter for fiskeri og hvalsafarier.
Reagerer ulikt
FFI har nå lagt fram rapporten “Studying the effect of source proximity in sperm whales and the effect of continous sonar in pilot whales using operational sonars” (se over).
FFI-forsker Petter Kvadsheim forteller at det er gjort liknende undersøkelser på spermhval tidligere. Resultatene viser at arten reagerer på militære sonarer.
– Typisk er at de avbryter normal dykking og beiter mindre når sonaraktiviteten pågår. I motsetning til en del andre hvalarter reagerer spermhval i liten grad med å søke seg bort fra området. De gjenopptar normalt atferdsmønster ganske raskt etter at sonarsignalene er borte.