The use of chemicals as agents of war

I århundrer har militære styrker brukt kjemiske agens. Bruken inkluderer kjemiske våpen som er brukt på slagmarker gjennom det 20. århundre, fentanyl som en “knock-out gass” i en antiterroroperasjon i Russland i 2002, og bruk av amfetamin (pr. 2023) som et sentralstimulerende middel i det amerikanske luftforsvaret. Et av krigens mål er å ødelegge fiendtlige styrker og erobre territorium. Et annet krigsformål er å forme oppfatninger, og få politisk og sosial kontroll over befolkningen. Flere kjemikalier og legemidler kan brukes for å oppnå dette. De kan anvendes til å forbedre de kognitive ferdighetene til egne styrker eller forringer motstandernes. Eksempler er psykoaktive substanser, nevrotoksiske kjemikalier og inkapasiterende agens. Slike midler kan brukes til negativt å påvirke kognitive evner og beslutningsprosesser, og bruk må vurderes fra et kognitivt krigføringsperspektiv.

Kognitiv krigføring tar sikte på å utnytte ulike fasetter innenfor kognisjon for å forstyrre, undergrave, påvirke eller modifisere menneskelige og teknologiske beslutninger. NATO Allied Command Transformation (ACT) definerer kognitiv krigføring som aktiviteter utført i synkronisering med andre maktmidler for å påvirke holdninger og atferd ved å influere, beskytte eller forstyrre kognisjon på individuelt og gruppenivå for å oppnå en fordel over en motstander. Den kognitive krigføringen kan innvirke på tvers av alle operasjonelle domener. Den representerer konvergensen av et bredt spekter av avanserte teknologier og menneskelige faktorer og systemer. Eksempler på slike er kunstig intelligens, nevrovitenskap, bioteknologi og menneskelig forbedring, som Natos motstandere bevisst bruker i det 21. århundrets kamprom.

Det er avgjørende å forstå fordelene og truslene slike agens utgjør mot både militært personell og sivilbefolkningen. Dette er spesielt viktig fordi en motstander målrettet kan angripe menneskers situasjonsbevissthet, og påvirke ens evne til å ta hurtige og veloverveide avgjørelser. Rapportens formål er å bidra til den pågående innsatsen for å kartlegge motstanders mulige angrepsvektorer innen kognitiv krigføring ved å gi en oversikt over kjemiske agenser som kan påvirke kognisjon.

Hovedfunnene i denne rapporten er:

• På grunn av nevrovitenskapens iboende flerbruksproblematikk bør de raske framskrittene innenfor legemiddelutvikling og i ulike systemer for kontrollert levering av legemidler nøye holdes øye med.
• Det finnes et bredt spekter av kjemiske midler som kan brukes til å forbedre eller forringe kognisjon. Det er imidlertid en sentral utfordring med kontrollert levering og opptak, både for utvikling og bruk av slike midler.
• Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap for å få en inngående forståelse av potensielle kognitive våpen for tilegnelse av informasjon om hvordan utviklingen og potensielle negative effekter av kjemiske agens som kan påvirke kognisjon kan motvirkes. Dette er viktig fordi Natos motstandere nødvendigvis ikke opererer under de samme etiske standardene og verdiene som liberale demokratier.