Hvordan kan kjemiske stoffer brukes mot oss i kognitiv krigføring?

Krig handler ikke bare om våpen, styrker og det som skjer på slagmarken. Det å påvirke folks oppfatninger er også en vesentlig del av moderne krig og konflikt. I denne episoden av FFIs podkast Ugradert forteller forsker Cassandra Granlund om hvordan kjemikalier og legemidler kan brukes i kognitiv krigføring.  

Granlund er utdannet toksikolog, som er en krysning mellom biologi, kjemi, farmakologi og medisin. En hovedoppgave er å se på hvordan kjemiske stoffer kan påvirke mennesker, planter eller dyr. Veien til forskning på kognitiv krigføring er imidlertid ikke så langt unna som man først skulle kunne tro:

– En hel rekke kjemikalier, for eksempel kjemiske stoffer som er skadelig for hjernen, nevrotoksiske stoffer, diverse rusmidler og farmasøytiske stoffer, kan påvirke hvordan vi oppfører oss eller hvordan vi tenker. Derfor ønsket FFI at en toksikolog skulle kartlegge hvordan slike stoffer kan potensielt brukes imot oss av motstandere for å påvirke oss, forklarer Granlund.

Kan utfordre demokratiet

Begrepet kognitiv krigføring har vært diskutert i flere år. NATO ACT, som står for Allied Command Transformation, har ansvar for å følge utviklingen og omstillingen av Natos militære kapasiteter. I følge dem er kognitiv krigføring aktiviteter utført i synkronisering med andre maktmidler for å påvirke holdninger og atferd ved å influere, beskytte eller forstyrre kognisjon på individuelt og gruppenivå for å oppnå en fordel over en motstander.

– Nato er opptatt av hvordan trusselen fra påvirkningsoperasjoner kan utfordre vårt demokrati. En del av dette er å forstå bedre hva kognitiv krigføring er. Det er helt nødvendig å kunne forebygge, avdekke og motvirke kognitiv krigføring som kan få konsekvenser for Norges nasjonale sikkerhetsinteresser. Derfor er dette noe vi ved FFI forsker på, forklarer Granlund.

Kjemivåpenkonvensjonen forbyr bruk av giftige kjemikalier, inkludert alle kjemikalier som kan forårsake død, midlertidig eller permanent skade på mennesker eller dyr. Likevel forteller Granlund at det finnes flere stoffer som brukes i medisin som også kan gi samme bivirkninger.

Derfor er det noen bruksområder der kjemivåpenkonvensjonen ikke forbyr slike stoffer, og det er blant annet i industri, landbruk, forskning, medisinsk, farmasøytisk eller andre fredfulle formål. Politiet har i mange land lov til å bruke "riot control agens". Det vil si at de kan bruke kjemikalier som for eksempel tåregass, i ordenshåndhevelse under demonstrasjoner, opptøyer og lignende. Tåregass er derimot ikke lov å bruke i krigføring. Det gjelder alle giftige kjemikalier.

– Det er flere formål hvor det er lov å lage og lagre giftige kjemikalier. Bekymringen er at det kan brukes som et dekke av fiendtlige stater for å utvikle farmasøytisk-baserte stoffer eller kjemikalier som påvirker sentralnervesystemet. Inkludert helt nye typer av kjemiske stoffer, forklarer Granlund.

Liten grunn til bekymring

Likevel presiseres Granlund at det liten grunn til å frykte bruk av kjemiske stoffer i store operasjoner. Hovedårsaken er at det er veldig mange ulike faktorer som kan påvirke hvordan stoffer fungerer og det vil være nær umulig å sørge for at et stort antall mennesker fikk i seg nøyaktig riktig dose for ønsket hensikt.

– Det er i all hovedsak fiendtlige småskala operasjoner, spesialoperasjoner og angrep som er mest relevante i denne sammenhengen. Dette kan eksempelvis være fordekte fiendtlige operasjoner målrettet mot militære eller politiske ledere, med en målsetning om å påvirke deres evne til å ta fornuftige beslutninger eller å manipulere dem psykologisk, utdyper Granlund og legger til:

– Likevel belyser funnene i rapporten et mulighetsrom, og vi må ikke glemme at ny teknologi og framskritt innen forskning kan gjøre det lettere for motstandere å bruke slike midler.

I podkasten kan du høre Granlund fortelle mer om sammenhengen mellom kjemiske stoffer og kognitiv krigføring, samt hvorfor dette er viktig å forske mer på.