Kjemiske stoffer og kognitiv krigføring
Det finnes mange kjemiske stoffer som kan påvirke vår virkelighetsoppfatning. Disse kan bli brukt i kognitiv krigføring.
Ved FFI er det flere forskere som studerer kognitiv krigføring fra ulike faglige perspektiver. I en ny FFI-rapport ser forsker Cassandra Granlund på hvordan kjemikaler og legemidler kan brukes for å forme folks oppfatninger og få politisk og sosial kontroll over befolkningen.
– Det er imidlertid viktig å understreke at denne bruken ikke er lov i krigføring, forteller Granlund.
Det er likevel nødvendig å forske på denne utvikling, samt potensielle negative effekter av kjemiske stoffer som kan påvirke kognisjon, slik at vi kan motvirke slike effekter.
– Dette er spesielt viktig fordi Natos motstandere ikke nødvendigvis opererer under de samme etiske standardene og verdiene som liberale demokratier, forklarer Granlund.
Kognitiv krigføring tar sikte på å utnytte ulike fasetter innenfor kognisjon for å forstyrre, undergrave, påvirke eller modifisere menneskelige og teknologiske beslutninger. Dette trenger ikke kun skje gjennom det vi vanligvis tenker på som påvirkningsoperasjoner:
– Psykoaktive substanser eller nevrotoksiske kjemikaler kan for eksempel brukes til negativt å påvirke kognitive evner og beslutningsprosesser. Derfor må bruk av disse vurderes fra et kognitivt krigføringsperspektiv, forteller Granlund.
Hun forteller at det er viktig å forstå truslene slike stoffer utgjør mot både militært personell og sivilbefolkningen
– Dette er spesielt viktig fordi en motstander målrettet kan angripe menneskers situasjonsbevissthet, og påvirke ens evne til å ta hurtige og veloverveide avgjørelser, forklarer hun.
Gjennom studien har Granlund blitt oppmerksom på at det nærmest er endeløst med stoffer som kan påvirke kognisjon enten positivt eller negativt. Likevel er det ikke dermed sagt at det er enkelt å ta i bruk.
– Dette er to faktorer som må ligge til grunn for at kjemiske stoffer kan brukes som våpen; det kjemiske stoffet må spres til ønsket mål og det må tas opp i vedkommendes kropp. Men selv om dette er på plass vil det være vanskelig for en motstander å oppnå ønsket effekt fordi det er mange ukontrollerbare faktorer hos individer som blant annet kjønn, vekt og helsetilstand, sier Granlund.
Både hemme og fremme prestasjoner
Hun forklarer at det her ikke er snakk om kjemiske stridsmidler, som for eksempel sennep- eller nervegass, der hensikten er å skade eller drepe flest mulig. Her vil ønsket være å påvirke menneskers kognitive evner.
I rapporten skriver Granlund om eksempler på at farmasøytiske stoffer har blitt brukt av militære styrker. Som antiterroroperasjon i Dubrovka-teateret i Russland i 2002, der fentanyl ble brukt som en “knock-out gass” og bruken av amfetamin som et sentralstimulerende middel i det amerikanske luftforsvaret. I rapporten omtales også en hel del hypotetiske muligheter, som ikke er dokumentert brukt.
Norge er lead nation
Kognitiv krigføring er av betydelig interesse for Nato og Norge er utnevnt som lead nation i Natos collaborative programme of work (CPoW). FFIs forskningsdirektør ved avdeling Totalforsvar, Janet Martha Blatny, leder dette arbeidet.
– Nato har fokus på hvordan trusselen fra påvirkningsoperasjoner kan utfordre vårt demokrati, og en del av dette er å forstå bedre hva kognitiv krigføring er. Det er helt nødvendig å kunne forebygge, avdekke og motvirke kognitiv krigføring som kan få konsekvenser for Norges nasjonale sikkerhetsinteresser, forteller Blatny.
Granlund vil jobbe mer med å kartlegge ulike måter kjemiske stoffer kan bli brukt av Natos motstandere.