Statsvitenskapelige perspektiver på cyberoperasjoner – en gjennomgang av sentral litteratur

Denne rapporten beskriver og diskuterer sentrale bidrag i den statsvitenskapelige litteraturen om staters bruk av cyberoperasjoner som et maktmiddel i internasjonal politikk. Rapporten er delt inn etter litteratur som diskuterer endring av maktbalansen, cyberoperasjoner som et middel for signalering av intensjoner til andre stater, og mulighetene for tilsiktet og utilsiktet eskalering som en følge av cyberoperasjoner mellom stater.

De sentrale perspektivene i bidrag som dekker disse aspektene kan oppsummeres på følgende måte:

• Cyberdomenet utgjør et unikt strategisk miljø. Dette er kjennetegnet av aktiviteten ved-varende innsats, som gjennom effekter mot motstanderes systemer kan endre makt-balansen og etablere rammer for akseptabel atferd i cyberdomenet.
• En rekke eller serier, omtalt som kampanjer, av cyberoperasjoner kan bidra til å endre maktbalansen mellom stater. Derfor bør de overordnede effektene av cyberoperasjoner analyseres i et kampanjeperspektiv.
• Cyberoperasjoner kan være strategisk nyttige, men operasjonelle avveininger legger begrensninger på den reelle effekten. Aktøren må balansere mellom styrken og omfanget av effektene, tidsbruk mellom starten på operasjonen og øyeblikket ønsket effekt er oppnådd, og kontroll over egen operasjon. Denne balansegangen innebærer blant annet at en kortere tidsramme på operasjonen, vil føre til redusert effekt og kontroll.
• Problematikk knyttet til attribusjon av en cyberhendelse til en aktør begrenser mulighetene for å benytte dette virkemiddelet for å oppnå avskrekking og tvang av en annen stat. Dette innebærer at cyberoperasjoner benyttes for å hindre at en annen stat handler på en bestemt måte, eller for å få den andre staten til å endre handlemønster. I tillegg svekkes potensialet for disse effektene som følge av problematikk knyttet til å oppnå en tilstrekkelig sterk effekt som en følge av cyberoperasjoner.
• Hvorvidt cyberoperasjoner er aktivitet som påvirker stabiliteten mellom stater avhenger av hvordan beslutningstagere oppfatter situasjonen og hvorvidt relasjonen mellom to stater er preget av generell stabilitet eller ustabilitet. Oppfatninger og kontekst må dermed tas med i betraktning når mulige følger av cyberoperasjoner skal vurderes.