Valgpåvirkning i 2023 og 2024 – en trendstudie

Denne rapporten sammenstiller litteratur og casestudier fra de seneste års påvirkningsforsøk for å beskrive hvordan valgpåvirkning arter seg i dag. Vi har brukt en rekke metoder og sikret et bredt og godt tilfang av litteratur til studien. Vi har lagt vekt på materialer publisert i hovedsak de seneste to år for å sikre rettidigheten av innholdet.

Vi finner at aktørene som er mest relevante i valgpåvirkning i dag, er Russland, Kina og Iran, selv om vi også ser en rekke andre internasjonale aktører som forsøker seg på dette feltet. I 2023 og 2024 ble det gjennomført mange valg globalt, og det har blitt rapportert flere tilfeller av forsøk på valgpåvirkning i Europa denne perioden. Taktikkene, teknikkene og fremgangsmåtene som benyttes, følger i takt med den teknologiske utviklingen, særlig innen bruk av nye plattformer og kunstig intelligens. Utviklingen av fremgangsmåtene peker også på en økende strategisk forståelse av hvordan man kan benytte informasjonspåvirkning for å oppnå mål. Aktørene integrerer i større grad informasjonspåvirkning med andre strategiske mål og virkemidler, og viser seg tilpasningsdyktige og opportunistiske.

Som casestudier beskriver vi a) påvirkning mot presidentvalget og EU-parlamentsvalget i Frankrike sommeren 2024, b) påvirkning mot OL i Paris i 2024, og c) den utbredte kinesiske påvirkningskampanjen Spamouflage Dragon. Disse casestudiene er valgt fordi de danner et bredt og tidsriktig bilde av påvirkning som rammer ulike typer valg og begivenheter som kan ha politiske ringvirkninger. I tillegg rommer disse flere metoder og fremgangsmåter som gir et mer helhetlig bilde av påvirkningsaktørers verktøykasse. Vi ser en økende grad av kompleksitet og tilpasningsdyktighet i alle tilfellene. Vi ser også en utbredt bruk av verktøy som er gjort mulig av kunstig intelligens, spesielt for å produsere troverdig innhold.

Den samlede analysen av litteraturen og casestudiene peker mot at fremtiden innen påvirkning vil preges av enda mer effektiv bruk av kunstig intelligens, som kan vise seg å utfordre nåtidens metoder for å avdekke desinformasjon. Fremtiden vil sannsynligvis også by på enda mer avanserte spredningsmetoder som utnytter en kombinasjon av menneskelige og automatiserte systemer, og bidrar til enda mer tilpasset målrettelse. Spesielt casestudiene indikerer at langsiktigheten og den strategiske forankringen av påvirkningsoperasjoner er i en styrkningsprosess. Samtidig blir det vanskeligere å tilegne seg data fra plattformer for sosiale medier, og viktige forsknings- og kontringsorganisasjoner er under sterkt politisk press, spesielt i USA. Vi gjennomgår også foreslåtte tiltak på tvers av mange spor: det teknologiske, regulatoriske, utdanningsrettede, journalistiske, beredskapsmessige og plattformspesifikke.

Vår konklusjon er at trusselen for valgpåvirkning er økende. Ikke bare ser vi bruk av valgpåvirkning mot mål i Europa, men aktørene ser ut til å bruke påvirkning mer strategisk, til å evne å bruke nye teknologier, og til å gjennomføre stadig mer komplekse operasjoner.

Forfattere:

Paul M. H. Buvarp og Eskil Grendahl Sivertsen