IKT og cyberdomenet

Hvordan kan 5G gjøre Forsvaret bedre? Det er et av spørsmålene Agnius Birutis skal finne gode svar på. Han er forsker ved FFIs avdeling for strategiske analyser og fellessystemer.

Trude Hafsøe Bloebaum har ledet forskningsprogrammet Informasjonsteknologi ved FFI siden 2019. For henne er ingen dag lik.

Eli Gjørven er sjefsforsker ved FFIs avdeling for strategiske analyser og fellessystemer. Her får hun arbeide både teoretisk og praktisk med spesialområdet sitt: distribuerte systemer. Dette feltet blir viktigere og viktigere for Forsvaret.

Håkon Vågsether fra Sula på Sunnmøre var ferdig utdannet sommeren 2021. I august begynte han som forsker i FFIs program for kommunikasjonsteknologi. Jobben hans består av alt fra utvikling av nye prototyper til testing av kommersielle produkter i felt.

Karoline (22) studerer kybernetikk og robotikk ved NTNU. FFI-sommeren har også handlet om metodikk og feilsøking.

Femte generasjon mobiltelefoni kan brukes taktisk i Forsvaret. Håkon (23) har prøvd ut noen av mulighetene. Og har innimellom stanget hodet i veggen.

Moderne militære operasjoner krever datakraft. Nå kan minidatasentere tas med ut i felt. De kan plasseres på en kommandoplass, på et kjøretøy eller et skip, eller til og med i sekken til en soldat.

– Dette er virkelig en av de viktigste jobbene man kan ha som teknolog, forklarer Flathagen.

Cyber omtales som et eget domene for konflikt og krigføring. Men hva er egentlig cyber – og hvordan vil en cyberkrig arte seg?

Snart kan bærbare 5G-basestasjoner bli en viktig del av kommunikasjonen under militære operasjoner i Forsvaret.

To dataangrep mot offentlige virksomheter i 2018 ble mye omtalt i norske medier. Det ene var rettet mot Helse Sør-Øst, det andre mot fylkesmannsembetene. En ny FFI-rapport ser nærmere på de alvorlige hendelsene.

Framtidens konflikter krever at vi tenker nytt om sider ved nasjonal beredskap, mener sjefsforsker Sverre Diesen ved FFI.

Hvis bedrifter og organisasjoner skal klare å beskytte seg, må styremedlemmer og ledere bli flinkere på IKT og datasikkerhet, mener FFI-forsker Ronny Windvik.

Nye krav til teknologi og samhandling Prop. 151 S (2015–2016), kjent som Langtidsplanen for forsvarssektoren, understreker at Forsvaret i framtiden får behov for større reaksjonsevne og mobilitet av militære avdelinger. Reaksjonstiden vil bli kraftig redusert, og kravet til rettidige beslutninger øker. Dette krever at Forsvaret får mer fleksible løsninger for å dele informasjon, og løsninger som også er motstandsdyktige for ulike former for angrep. Jo mer uoversiktlig en situasjon er, dess viktigere er evnen til å etablere en god felles situasjonsforståelse. I denne utgaven av VITEN skal vi se på hvor viktig dette vil bli for fellesoperasjoner i Forsvaret. Ved FFI ser på vi på hvordan Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) kan innrettes for å understøtte nettopp bedre informasjonsdeling. Vi tar utgangspunkt i informasjonen som fundament for militær operativ virksomhet. Dette innebærer at en mengde informasjonskilder kan koples til og fra ved behov, og analyseres og presenteres for brukerne. En slik tilnærming vil kunne bidra til bedre samhandling på tvers av nivåer i vårt eget forsvar, men også med allierte styrker. Nato legger for tiden ned mye arbeid i å gjøre dette mulig gjennom å utvikle standardiserte løsninger. En framtidig informasjonsinfrastruktur for Forsvaret må også kunne støtte høymobile enheter på en god måte. Ubemannede luftfarkoster (UAV-er) og satellitter kan være med på å gjøre kommunikasjonsinfrastrukturen sterkere gjennom å tilby alternative, supplerende nettverk. UAV-er vil være et fleksibelt verktøy for å kunne tilby kommunikasjonstjenester der de er nødvendige for den til enhver tid pågående operasjonen. I tillegg til robuste IKT-løsninger er også riktig trening og øving en viktig forutsetning for å effektivisere militær ledelse og for å kunne reagere hurtig og koordinert. I så måte vil moderne simuleringsteknologi og IKT-løsninger kunne spare både tid og kostnader. Gode sensorer for overvåking er også viktig. FFI jobber i dag blant annet med hvordan passive radiofrekvenssensorer (RF-sensorer) kan bli brukt på satellitt for å peile skipenes navigasjonsradarer og sammenstille dem med de større skipenes Automatic Identification System (AIS). Et annet eksempel på et viktig område som FFI jobber med i dag, er elektronisk krigføring (EK), hvor målet er å kontrollere det elektromagnetiske spektrum for å øke strids- og overlevelsesevnen til egne styrker. For at Forsvarets mange enheter skal kunne samhandle, må de kunne snakke sammen og dele informasjon internt, men også med våre allierte. Da må informasjon, og ikke systemer, være i sentrum. Forsvarets styrker og plattformer må også beskyttes mot angrep på best mulig måte. Dette er viktige forutsetninger for Forsvarets kampkraft i et nytt og uoversiktlig trusselbilde.

– Utviklingen frem mot 2030 kommer til å preges av digital transformasjon, klimatiltak og fremtidig konfliktutvikling, mener sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved FFI.

Radiokommunikasjon i nord har lenge vært en hodepine for Forsvaret. Et nytt FFI-prosjekt skal bruke såkalte nanosatellitter for å løse problemet.

For å legge til rette for gode militære avgjørelser er det fordelaktig å kunne gjenbruke informasjon som allerede er samlet inn eller forberedt for andre formål.

Kan digital smittesporing gjøres anonymt? FFI-forsker Martin Strand er en av dem som står bak en ny løsning. Nå har teamet hans fått personvernpris fra Datatilsynet.

Den 15. juni 1973 ble Kjeller det første stedet utenfor USA som kom på nett. Pål Spilling ved FFI gjorde de nødvendige tastetrykkene.

Se video av arrangementet, med både foredrag og debatt. Vi tok opp fire teknologiområder innen IKT som er viktige for at Forsvaret henger med i den digitale utviklingen. En fersk FFI-rapport viser vei. Men veien er lang.