Sluttårsaker blant militært personell i Forsvaret i 2021 og 2022
FFI-Rapport
2023
Om publikasjonen
Rapportnummer
23/01128
ISBN
978-82-464-3488-9
Format
PDF-dokument
Størrelse
3.6 MB
Språk
Norsk
Last ned publikasjonen
Forsvaret har et mål om å beholde mer personell lenger. For å nå dette målet er det viktig at de forstår hvorfor personellet slutter før ansettelsesforholdet utløper. Dette gjelder særlig for de yngste, som bare har vært i Forsvaret i noen få år. Den frivillige avgangen er spesielt kostbar for Forsvaret sammenlignet med mange andre virksomheter, siden det meste av den militære utdanningen skjer internt i organisasjonen.
I denne rapporten presenterer vi funnene fra en spørreundersøkelse om sluttårsaker i Forsvaret som vi har gjennomført i FFI-prosjektet «Personellstudier». Ved å lære om hvorfor militært personell slutter før kontrakten deres utløper, står Forsvaret bedre rustet til å sette inn målrettede tiltak som kan redusere den frivillige avgangen. Derfor har vi gjennomført flere spørreundersøkelser om sluttårsaker de siste årene, der denne er den tredje i rekken. Vi gjennomførte undersøkelsen blant militært personell som sluttet i Forsvaret i perioden 2021–2022.
Til sammen har vi nå kartlagt sluttårsaker blant militære i Forsvaret i perioden 2016–2022. Rundt en fjerdedel av de som sluttet før kontrakten utløp, oppga at de egentlig var fornøyde med jobben sin i Forsvaret, men at de heller ønsket å ta en sivil utdannelse, begynne i en annen jobb eller rett og slett bare gjøre noe annet. Mange av disse valgte også å krysse av for sluttårsaker som uttrykker mer misnøye, men vi kan likevel anta at de anser seg som fornøyde med sin tid i Forsvaret.
De vanligste sluttårsakene var «Jeg var ikke fornøyd med mine karrieremuligheter i Forsvaret», «Jeg var misfornøyd med lønnsbetingelsene», «Jeg var misfornøyd med personellforvaltningen», «Det var for vanskelig å kombinere jobb og fritid/familieliv» og «Jeg har mistet troen på systemet». Pendling og lang reisevei gjelder ikke alle i Forsvaret og er derfor ikke blant de aller vanligste sluttårsakene, men det er problematisk for mange av dem det gjelder. Undersøkelsen viser at det særlig er utfordrende for personer med barn under 18 år.
Noen sluttårsaker i Forsvaret er vanlige, noen er alvorlige og noen er begge deler. Sluttårsaker som handler om personlig belastende forhold, som mobbing og trakassering, dårlig arbeidsmiljø og dårlige boforhold, må tas tak i selv om de ikke kommer øverst på lista over vanlige sluttårsaker.
Vi har nå kartlagt sluttårsaker i Forsvaret siden 2016, og det er fremdeles de samme sluttårsakene som går igjen som de mest vanlige. Manglende karrieremuligheter og muligheter for faglig utvikling er svært vanlige sluttårsaker sammen med misnøye med lønnsbetingelsene. Det viser at tiltak rettet mot dette kan ha stor betydning for hvor mange som velger å bli i Forsvaret.
Mange av de som sluttet før kontrakten utløp, svarte at de kunne blitt i Forsvaret hvis det var en bedring i det de oppga som sluttårsaker. Mange kunne også tenke seg å komme tilbake til Forsvaret senere.
Om publikasjonen
Last ned publikasjonen
Personellstudier
Forsvaret har ei geografisk utfordring
Pendle- og flyttemønsteret i Forsvaret 2013–2023 –geografisk mobilitet blant militært personell
Den norske sikkerhets- og forsvarspolitikken krever et betydelig militært nærvær i Nord-Norge. Forsvarets geografiske fotavtrykk står dermed i kontrast til bosettingsmønsteret i Norge, med flere tjenestesteder lokalisert i usentrale strøk. Mens rask reaksjonstid er avgjørende for forsvarsevnen, står Forsvaret overfor utfordringer knyttet til å sikre at nok personell bor i nærheten av tjenestestedet. Dette skaper en spenning mellom Forsvarets behov for geografisk nærhet og fordelene personellet har ved å bo i sentrale strøk.
I denne rapporten kartlegger vi pendle- og flytteatferd blant militært personell over tid. Formålet er å bidra til et helhetlig faktagrunnlag om geografisk mobilitet, slik at forsvarssektorens personellpolitikk kan utformes på en hensiktsmessig måte. Vi kartlegger atferden ved å analysere detaljerte tjenestedata fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Datagrunnlaget omfatter militært personell ansatt i Forsvaret og Forsvarsmateriell og dekker tidsperioden 2013–2023. Vi kartlegger hvor personellet bor og tjenestegjør, hvordan pendle- og flytteatferd varierer mellom ulike grupper, og hvordan dette har utviklet seg over tid.
Vi finner at bemanningen er konsentrert i et fåtall tjenestekommuner, hvor de fem største forsvars-kommunene bemanner rundt 50 prosent av militært personell. Over 40 prosent tjenestegjør i mindre sentrale strøk. Personellet bor i flere kommuner enn disse, men bosettingen er konsentrert rundt forsvarskommunene.
I 2023 ukependlet 27 prosent av de militært ansatte. Pendlerandelen er høyest blant dem som tjenestegjør i Nord-Norge og Trøndelag. Jo mer sentralt personellet bor, jo høyere er tilbøyeligheten til å pendle. Offiserer har en høyere tilbøyelighet til å ukependle enn spesialister, og menn ukependler oftere enn kvinner. Hæren har flest pendlere i antall, men tilbøyeligheten til å pendle er høyere i de andre grenene.
4-5 prosent av personellet flytter til tjenestestedet årlig. De fleste flytter til et tjenestested på Østlandet eller i Nord-Norge. Flytteraten er høyest i aldersgruppen 23–29 år. Vi finner ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner, men offiserer er mer tilbøyelig til å flytte enn spesialistbefal. Jo mindre sentralt tjenestestedet er, jo lavere er flytteraten. Hæren har hatt høyest flytterate, men den har sunket de siste årene mens flytteraten i Luftforsvaret har økt og gått forbi.
Gapet mellom andelen som tjenestegjør i usentrale strøk, og dem som bosetter seg der, har betydning for beredskap og operativ evne. Dette gapet kan reduseres ved å justere eksisterende insentiver som flyttebonus og eventuelt ved å innføre nye tiltak. Parallelt med sentraliseringen av det norske samfunnet har Forsvaret økt tilstedeværelsen sin i mindre sentrale strøk de siste tiårene. Dette skaper et «sentralitetsgap» mellom Forsvaret og samfunnet. Et slikt gap er vanskelig for Forsvaret å påvirke. Det er mulig å gjøre det enklere å håndtere for organisasjonen og personellet ved å legge til rette for de ansatte og deres familie. Videre forskning bør blant annet studere betydningen av familie og barn for personellets mobilitet, hvor behovet for lokal bosetting er størst, hvordan monetære insentiver påvirker atferd, og betydningen av flytting og pendling for forsvarssektorens klimaavtrykk.
Relevante prosjekt og tema
Personelløkonomi
Personellstruktur
Personellstudier
Menneskelige faktorer
