FFI på 1970-tallet

Forløperen til Internett

Pål Spilling er ikke datamann, men kjernefysiker. Nettopp av den grunn er det naturlig at det er han som oppretter den første forbindelsen mellom USAs Arpanet og FFI, 15. juni 1973. Denne fredagen blir Kjeller det første stedet utenfor USA som kommer på nett.

Arpanet er selve forløperen til det vi nå kjenner som internettet. Tanken bak er å hindre at sambandene i USAs forsvar skal svikte ved et omfattende sovjetisk atomangrep. 

Spillings nettoppkobling er en frukt av det årelange samarbeidet som har pågått mellom FFI og amerikanerne. Det hører med til historien at Norge og Kjeller ikke er alene om det nye nettet lenge. Forspranget er på 20 minutter. Da får University College of London (UCL) muligheten til å koble seg opp på Arpanet, hakk i hæl med FFI.

Nytt kampfly, nye forskningsfelt

Det er usikkert hvor informert toppledelsen i forsvar og regjering er om nyskapningen. Andre saker har atskillig mer vekt: Store analyser blir et kjennemerke på 1970-tallet. Kampflyanalysen ved FFI handler om utvelgelsen av det som skal bli Norges nye kampfly. I 1975 blir det bestemt at General Dynamics F-16 skal være Luftforsvarets nye våpen.

Store analyser blir også gjort innenfor hær og sjøforsvar. FFI kommer tidligere inn i Forsvarets planer enn før. Forskerne utvikler blant annet TADCOM, taktisk kommunikasjon for Hæren, og FDN, et landsomfattende digitalt kommunikasjonsnett. Et nytt kampledelsessystem for ubåter blir en stor oppgave.

Dette er tiåret da FFI etablerer et nytt og varig forskningsfelt: langtidsplanlegging for Forsvaret.

Penguin blir taktisk

FFIs forskere begynner å jobbe med den nye generasjonen Penguin-missiler, «Mk2», med mer avansert elektronikk. Søkerelektronikken blir digitalisert. Nå kan pingvinen manøvrere taktisk under flukten. For produsenten Kongsberg er Penguin allerede en stor suksess.

Moderne innovasjon = FFI

Trekantsamarbeidet mellom FFI, Forsvaret og norsk industri er så etablert at det er blitt del av et industripolitisk system. Da Thulin-utvalget i 1980 ser på hvordan forskning kan bidra til industriutvikling. De spør Science Policy Research Unit (SPRU) i England. SPRU var blant de første som begynte med innovasjonsforskning. Engelskmennene sier at er det ett sted i Norge der man har innført moderne innovasjonspolitikk, så er det hos FFI. Særlig viktig er det at personell ved bedriftene arbeider ved FFI, og omvendt: At FFI-ere går til bedriften for kortere eller lengre perioder.

Også andre kommer og går: Norge skifter forsvarsminister hele seks ganger i løpet av 1970-tallet. Disse skiftene påvirker FFI lite. Grunnlaget for FFIs sterke giv er allerede lagt av Borten-regjeringens forsvarsminister Otto Grieg Tiedemann (1965-1970) og instituttets fortsatt ambisiøse direktør Finn Lied. Nå ser alle fruktene av en ordning som ikke minst har gitt en kortere og mer ubyråkratisk vei til målet enn tradisjonell tankegang ville ha gjort.