Da terrorforskerne på Kjeller havnet i verdenspressens søkelys

Anbefalte angrep på Spania

På denne tiden, i 2004, har ekstremistgrupper i større grad begynt å bruke nettet til å spre ideologi, propaganda og instrukser. Dokumentet Hegghammer nå setter seg ned for å lese ble lastet opp på «Global Islamic Media» i desember i 2003. Dette var et forum som den gang fantes på nettjenesten Yahoo message boards.

Da Hegghammer begynner å lese dokumentet i lys av hendelsene i Madrid, merker han at pulsen stiger. 

Dokumentet har tittelen «Jihadistisk Irak – håp og risikoer» og er adressert til «militante islamister verden over». Det inneholder en detaljert analyse av svakheter ved den vestlige koalisjonen i Irak. 

Konklusjonen i det 42 sider lange dokumentet er at Spania er det svakeste leddet i koalisjonen, blant annet på grunn av manglende støtte til invasjonen i den spanske befolkningen. Forfatterne anbefaler derfor «smertefulle angrep» på spanske styrker. 

De foreslår dessuten å utnytte det kommende spanske valget i mars 2004 om nødvendig:

«Vi tror den spanske regjeringen ikke kan tolerere mer enn to, maksimalt tre angrep. Etter dette vil de bli tvunget til å trekke seg ut på grunn av folkelig press. Hvis spanske tropper fortsatt er i Irak etter disse angrepene, vil det spanske sosialistpartiet nesten garantert vinne valget, og tilbaketrekking av spanske styrker kommer til å være på partiets valgprogram.»

Hvis Spania trekker seg ut, kan Storbritannia også bli presset til å trekke seg ut, mener forfatterne. «Slik vil dominobrikkene falle fort. Problemet er bare å få den første brikken til å falle.»

Dokumentet nevner ikke angrep på spansk jord, og det sier ikke hvordan angrep skal gjennomføres. Men omtrent samtidig med «Jihadistisk Irak» ble det publisert et annet dokument med tittelen «En beskjed til det spanske folk» på det samme nettforumet. Dette dokumentet hinter om angrep på spanske interesser utenfor Irak. Begge dokumentene er signert «Media Committee for the Victory of the Iraqi People», en til da ganske ukjent gruppering. 

Da angrepet i Madrid ble gjennomført, var det tre dager til det spanske valget. De spanske sosialistene vant senere valget. Allerede i mai 2004 var den siste av 1400 spanske soldater ute av Irak.

Uventet oppmerksomhet

Noe av det første FFI-forskerne gjorde den 11. mars var å fakse dokumentet til spansk politi. I dag husker ikke Thomas Hegghammer nøyaktig hvordan media fikk nyss om informasjonen de satt på.

– Vi gikk ikke ut med en pressemelding, for å si det sånn. Sannsynligvis kom det en generell henvendelse om angrepet i Madrid. Så drodlet jeg litt med journalisten om dokumentet jeg akkurat da satt og leste, og så ballet det raskt på seg etter det.

Journalist Hallvard Sandberg og NRK var blant de første til å publisere noe om dokumentet, på Dagsrevyen 12. mars. Intervjuet med Lia og Hegghammer ble spredt rundt til en rekke kanaler i utlandet. BBC Panorama intervjuet Hegghammer direkte utenfor FFI-gjerdene på Kjeller. FFI-forskerne ble senere intervjuet av blant andre CBS, Washington Post, Time Magazine, der Spiegel og Financial Times. 

– Plutselig tok det helt av. Jeg ble ganske overrasket over hvor stor pågang det ble. Det var første gang vi opplevde en slik interesse og oppmerksomhet rundt forskningen, forteller Lia. 

En ny type jihadistisk dokument

I noen av presseoppslagene som fulgte ble dokumentet omtalt som et bevis for al-Qaidas tilknytning til angrepet. Lia og Hegghammer er ikke like bastante.

– Man skal alltid være forsiktig med å koble anonyme tekster som dette til konkrete hendelser. Spesielt når teksten ikke sier noe konkret om hvordan angrepet skal foregå. Men det er både mulig og sannsynlig at teksten var ideologisk inspirasjon og veiledning for dem som gjennomførte terroristangrepet i Madrid, sier Lia.

For Lia og Hegghammer var det andre sider ved dokumentet som vekket den akademiske interessen. Dét publiserte de en fagfellevurdert artikkel om senere det året.

At dokumentet foreslo å utnytte den vestlige politiske kalenderen til jihad var noe helt nytt.

– At det eksisterte et slikt strategisk dokument, motbeviste oppfatningen om at al-Qaidas terrorisme kun var drevet frem av ønske om hevn eller å oppfylle et rituelt, religiøst formål, sier Lia.

– Dokumentet var i liten grad teologisk – det var få religiøse referanser – i stedet viser det et pragmatisk verdenssyn og en sekulær, akademisk analyse og argumentasjon. Dokumentet er strategisk mer enn det er taktisk og operativt. 

– En annen lærdom var hvor viktig dokumenter på nettet kan være for hvordan jihadistbevegelsen opererer. På den tiden tenkte nok mange forskere at nettdokumenter bare var løsprat – at det ikke var noe spennende eller nyttig å finne på nettet. Dette dokumentet var ikke bare propaganda – det viste en forbindelse mellom det de sa og den virkelige verden. Verdien av å studere jihadistiske nettsider fikk en boost, sier Lia.

Terrorforskerne:

Framsynt

Historien om terrorforskning ved FFI startet i 1999. Den framsynte forskningssjefen og avdelingslederen Ragnvald Solstrand ved FFIs avdeling for systemanalyser tok initiativet. Bakgrunnen var erkjennelsen av at ikke-statlige terrorgrupper var i ferd med å bli en sentral sikkerhetsutfordring som Forsvaret måtte forholde seg til.

Prosjektet fikk navnet Terra (terrorisme og asymmetrisk krigføring). I begynnelsen så gruppen på mange ulike terrorgrupper, de bakenforliggende årsakene til terrorisme og ulike aksjonsformer. 

Etter 11. september og angrepene i USA ble forskningen mer spisset mot militante islamistiske nettverk som opererte på tvers av landegrenser – hovedsakelig grupper med forbindelser til al-Qaida. 

Regjeringen hadde besluttet at Norge skulle bidra i krigen mot terror i Afghanistan. Forsvaret trengte mer kunnskap om trusselaktørene norske styrker kunne komme til å møte i internasjonale operasjoner.

Steder, liv og lukt

I dag tar Terra-forskerne for seg terrorgruppers historie, taktikk, operasjonsmodus, ideologi, strategi, mediapraksis, radikaliseringsprosesser og rekruttering. Forskningen er basert på allment tilgjengelige og åpne kilder.

Prosjektet har etablert seg som et lite, men ledende fagmiljø. Forskerne samarbeider med akademiske fagmiljøer og institusjoner i en rekke land, og de er brukt som ekspertvitner i høringer både i Kongressen, FN og Det britiske parlamentet. De står også bak en rekke internasjonalt anerkjente bøker om jihad og al-Qaida publisert på prestisjefylte internasjonale universitetsforlag.

For Thomas Hegghammer er feltarbeid en vesentlig del av forskningen. 

– Du kan ikke bare sitte på nettet og samle inn propaganda. Hvis du ikke vet hvor disse gruppene holder til, hvordan de ser ut, hvordan det lukter og hvordan de lever, så vil du heller ikke forstå tekstene så godt, sier Hegghammer. 

Men noen direkte møter med aktive jihadister blir det ikke.

– Det ble egentlig umulig fra rundt år 2000. Før trengte de forskere og journalister for å få ut budskapet sitt. Da nettet kom ble vi litt overflødige for dem. Da kunne de begynne å drepe oss. Du kan nok dra til Syria og få innpass hos mindre radikale grupper. En hvit, ikke-muslimsk forsker kommer seg imidlertid ikke inn i IS som observatør. Da må vi snakke med eks-jihadister i stedet.

Fortsatt viktig å følge med

I dag er Norge og de internasjonale styrkene ute av Afghanistan. Men forskningsleder Truls H. Tønnessen mener det fortsatt er viktig at Norge og Forsvaret har et miljø som holder seg oppdatert på jihadistiske grupperinger.

– Norge er fortsatt en del av den internasjonale koalisjonen mot ISIL (Den islamske stat i Irak og Levanten) og deltar med internasjonale militære bidrag både i Midtøsten og Sahel-regionen. Grupperinger som ISIL og al-Qaida er svakere enn i 2014-2016, men de er langt fra borte og utgjør fortsatt en internasjonal terrortrussel, sier Tønnessen.

– Jihadismebevegelsen er internasjonal, og nettverkene går på tvers av landegrenser. Dette betyr at selv interne konflikter, hvor Norge i utgangspunktet ikke har noen rolle, kan få store sikkerhetsmessige konsekvenser for Norge og norske interesser i utlandet.
Konflikten i Syria er ett eksempel, mener Tønnessen. Der sluttet et historisk høyt antall fremmedkrigere med tilknytning til Norge og Norges nærområder seg til grupperinger som ISIL og al-Qaida.

– Derfor er det også viktig å følge med på utviklingen i konflikter hvor Norge i utgangspunktet ikke er tilstede, men som kan ha påvirkning på terrortrusselen og internasjonal sikkerhet på sikt. 

For å få best mulig aktørkunnskap og forståelse av utviklingen av jihadistisk motivert terror er det viktig å kjenne historikken og ha kontinuitet i forskningen, mener Tønnessen.

– Så langt har historien vist at terrortrusselen fra islamistisk terrorisme går i bølger, og hvor bølgetoppene så langt har blitt høyere for hver gang. Det er ikke sikkert at denne negative utviklingen fortsetter, men det viser at det er særlig viktig å studere bevegelsen når de tilsynelatende er svekket for å vært best mulig forberedt på en eventuelt ny bølge.

Bruker kunstig intelligens i kildejakten

I ett nytt prosjekt ser FFI på teknologiske trender og hvordan ikke-statlige aktører kan tenkes på bruke ny teknologi framover.

– Det er langt fra gitt at morgensdagens trusselaktører er de samme som gårsdagens. Terrortrusselen utvikler seg i takt med at samfunnet. Det har skjedd store teknologiske endringer som allerede har påvirket terrortrusselen. Framvekst av digitale subkulturer, «ekkokammere» og anti-statlige konspirasjonsteorier som ofte går på tvers av ideologier er ett av flere eksempler, mener Tønnessen.

Den teknologiske utviklingen gjør det også litt mer «komplisert» for terrorforskere å gjøre jobben. Blant annet er det blitt vanskeligere å finne primærkilder enn det var i 2004.

– Kildematerialet finnes fortsatt, men det er spredd ut over et villnis av ulike apper og sosiale medier, og ikke på en samlet plattform som det var før. I tillegg blir spesielt jihadistisk materiale tatt ned fra nett veldig fort. Det kreves betydelige bedre datateknologisk kompetanse for å utnytte det kildematerialet som finnes best mulig.

De siste årene har forskerne tatt i bruk mer avanserte digitale metoder. Sammen med maskinlæringsmiljøet på FFI har de utviklet nye teknikker for å trekke ut arabisk tekst fra bilder og finne informasjon om terrorplott i mediekilder. De jobber også med bruk av kunstig intelligens i analyse av propagandavideoer og bilder.