Staten må ta ansvar dersom 5G ikke skal skuffe
Det er mye «hype» rundt femte generasjons mobilnett (5G), men kommer vi ikke lenger med forberedelsene kan skuffelsen bli stor.
Blogg
22. mai 2023
Reklamen lover et hav av nye muligheter, fra lynrask nedlasting til mer interaktiv spilling med venner, fjernkirurgi, selvkjørende biler med mere.
Det blir nye tjenester og muligheter for alle i samfunnet, både den enkelte av oss og næringslivet, men bare om vi er bevisst behovet for å styre innføringen.
IKT-utviklingen har nå kommet så langt at målene for 5G, og kommende 6G, blir mer styrt av hva vi ønsker å oppnå og mindre av tilgjengelig teknologi. Er vi som samfunn klare til å si hvor vi ønsker å være med 5G- eller 6G-teknologien i 2030 eller 2035? Neppe.
To hovedutfordringer
Det er to hovedutfordringer med å utnytte mulighetene som ligger i framtidens mobilnett. Først er det at ikke alle de teknologiske mulighetene blir tilgjengelig for den enkelte bruker; noen blir tilgjengelig for alle, noen kun i såkalte «private 5G-nett», og atter noen blir ikke realisert. Den andre utfordringen er at samfunnets, den enkeltes og næringslivets behov er ulike. Spørsmålet blir da hvem som får sitt behov tilfredsstilt når og til hvilken kostnad?
Av de tre nevnte aktørene er det næringslivet som lettest kan fremme sine behov overfor 5G-industrien (mobiloperatører og systemleverandører). Bilindustrien står for eksempel samlet og diskuterer behov og løsninger for selvkjørende biler sammen med 5G-industrien.
Hver enkelt av oss har selvfølgelig ingen styrke eller kompetanse til å føre dialog med 5G-industrien om våre framtidige behov. Vi er derfor i stor grad prisgitt 5G-industriens utsikter til inntjening som premiss for hvilken funksjonalitet som blir tatt fram og til hvilken tid i 5G-nettverkene.
Hvem taler samfunnets sak?
Fra samfunnets side vil det ofte være kommunene som har ansvaret for tjenester hvor 5G kan gi store forbedringer, for eksempel innen helse og lokal beredskap. Er de beredt på det? Kommunene kan ha ulike behov som gjør det utfordrende å opptre klart, tydelig og enhetlig på samme måte som bilindustrien. I tillegg er «kommune-Norge» en marginal kundegruppe sammenliknet med bilindustrien.
For å ta ett eksempel er det innen lokal beredskap viktig å kunne få informasjon ut til lokalbefolkningen. Informasjonsflyt mellom to aktører i en beredskapssituasjon, for eksempel en kommune og en innbygger, er i dag ofte avhengig av infrastruktur på det sentrale østlandsområdet selv om begge aktørene befinner seg et helt annet sted i Norge.
Det kan være ønskelig at slik informasjon går direkte mellom en kommune og den enkelte innbygger, uavhengig av hvilket abonnement innbyggeren har og uavhengig av om innbyggeren er hjemme eller på et midlertidig oppholdssted. Dette vil være mulig med 5G-teknologi, men antakelig ikke noe som blir realisert uten sterke signaler fra stat og kommune.
Signaler kan være alt fra reguleringer til dialog med 5G-industrien om framtidige behov. I tillegg må kommuner og andre beredskapsorganer utvikle sine IKT-systemer etter felles mal for å kunne utnytte funksjonaliteten som 5G-teknologien gir.
En samfunnsoppgave
Hvem har i dag ansvar for å se de gode mulighetene på samfunnets vegne, og trekke 5G-utviklingen i rett retning?
Det er en samfunnsoppgave å sørge for at 5G-nettverkene har den funksjonaliteten (hva slags data og hva slags tjenester) som stat og kommuner vil være avhengig av i framtiden. Staten må ta et større og overordnet ansvar for å se alle behov under ett og kommunisere dette til 5G-industrien, muligens sammen med andre nasjoner.
Uten et klart bilde av felles behov på lang sikt kan det ta mye lengre tid før nødvendig teknologi kommer på plass og at prisen kan bli høyere. Det fungerer ikke lenger å vente på at teknologien kommer og så se på hva teknologien kan bidra med.