FFI utvikler ny militær kommunikasjonssatellitt for nordområdene
Radiokommunikasjon i nord har lenge vært en hodepine for Forsvaret. Et nytt FFI-prosjekt skal bruke såkalte nanosatellitter for å løse problemet.
Når du er soldat i militære operasjoner, er det viktig at kommunikasjonsutstyret fungerer. Men i nord er det flere forhold som begrenser dekning og rekkevidde på de taktiske radiosenderne.
I oktober 2021 sendes det som kan være løsningen opp i verdensrommet. En nanosatellitt – ikke større enn en stresskoffert – skal gå i lav polar bane og fungere som relé for militært kommunikasjonsutstyr.
Passerer Nord-Norge 15 ganger i døgnet
– Såkalte UHF-radiosendere (ultra high frequency), som Forsvaret bruker, trenger fri sikt for å nå frem. Da kan du bruke satellitter som relé for å kommunisere over lengre avstander. Men satellittsystemene som finnes i dag har ikke tilstrekkelig dekning i nordområdene, forklarer sjefsforsker og prosjektleder Lars Erling Bråten ved FFI.
Testsatellitten vil passere over Nord-Norge inntil 15 ganger per døgn. Forskerne vil bruke den for å demonstrere hvordan slike satellitter kan gi stabil UHF-dekning også nede i dype, trange daler, og slik forbedre taktisk kommunikasjon i militære operasjoner.
På sikt kan det bli aktuelt å utvikle en konstellasjon av satellitter som et kommunikasjonsnettverk. Ett av prosjektets oppgaver blir å finne ut hvordan dette kan gjøres.
I tillegg til å gi bedre og sikrere UHF-kommunikasjon, skal satellittene kunne lagre og videresende talemeldinger og annen data.
Satellittene skal kunne brukes av kommersielt tilgjengelige terminaler.
Utvikles raskt
Firmaet GomSpace er valgt ut til å utvikle og levere den første satellitten til FFI. Kontrakten er verdt 19 millioner svenske kroner
I tillegg til å være en teknologitest er prosjektet en prøvekanin for rask teknologiutvikling. Norske myndigheter ønsker å se om de kan kutte ned tiden det tar å møte et slikt teknologibehov.
– Målet er å ha systemet ferdig utviklet og utprøvd på kun to år fra prosjektstart, sier Bråten.
For å få til dette har forskere blitt nødt til å kutte ut noen sikkerhetsmarginene og testperiodene de vanligvis unner seg.
– Tiden fra satellitten er levert til den skal skytes opp er nok noe mindre enn vi forskere er vant med, men det gjør det også spennende og utfordrende å lede prosjektet.