FFIs 10 råd om ny teknologi

1. Forskning, utvikling, innovasjon og eksperimentering må prioriteres og samordnes bedre

Som en liten nasjon med begrensede ressurser må vi utnytte ressursene mer effektiv og målrettet. Vi må velge hva vi satser på, og etablere leveransemodeller som avklarer arbeidsfordelingen mellom sivile og militære forskningsmiljøer. Nasjonale forskningsmiljøer og industri må forenes om felles ambisjoner.

2. Langtidsplanen for Forsvaret må få mer fleksibilitet og handlingsrom

Planen for hva slags materiell Forsvaret skal anskaffe må i større grad angi hvilke problemer Forsvaret skal løse, og ikke låses for tidlig til hvordan problemene skal løses. Da stenger vi døren for bruk av ny teknologi.

3. Forsvarets investeringer må samles i porteføljer basert på hvilke evner vi vil at Forsvaret skal ha

Ansvaret for gjennomføring bør ikke gis for enkeltprosjekter, men for hele prosjektporteføljer som går på tvers av domener og teknologier.

Forsvarssjefen bør få myndighet til å realisere porteføljer av investeringer som svarer på operative gap. Det kan gi større handlingsrom til å jakte synergier og effektivisering mellom prosjekter, domener og teknologiske løsninger.

4. Idégenerering: Vi må øke tilfanget av alternative konsepter som kan løse Forsvarets oppgaver

Ett virkemiddel er å eksponere soldater og ledere i Forsvaret for teknologiske muligheter, gjennom systematisk og strukturert eksperimentering på egnede innovasjonsarenaer. Praktisk erfaring med hva slags oppgaver ny teknologi kan løse, og hva det gir av operative effekt, styrker viljen og evnen til å ta ny teknologi i bruk. Gjennom tidligfase FoU og innovasjonsaktiviteter utvikles teknologidemonstratorer og prototyper av teknologiske løsninger for militære anvendelser. Satt i system vil dette øke tilfanget av teknologiske løsninger og konsepter, som svarer på nye og fremtidige operative behov.

5. Forsvaret trenger flere alternative metoder for anskaffelse av ulike typer materiell

Ulike og raskere veier gjennom et investeringsløp er nødvendig for å redusere tiden fra idé til nyttiggjort teknologi. Hvilken metode som brukes må tilpasses det vi skal anskaffe. Noen ganger trenger vi raske og forenklede måter å anskaffe materiell på, spesielt når teknologien er velkjent og velprøvd. Andre ganger trenger vi mer ressurser og kompetanse for å gjennomføre investeringsprosjekter, for eksempel fordi systemene som skal anskaffes er teknologisk komplekse og skal samvirke med andre systemer.

6. Styrke innsatsen på innovasjon og eksperimentering

Både moden og fremvoksende teknologi må tilpasses militære anvendelser. Tilpasningen krever at vi ser på det konkrete operative behovet, hvilke konsept og organisasjon teknologien skal anvendes i, og i hvilket system eller organisasjon den skal integreres.

Eksperimentering i samarbeid mellom sluttbrukere, industri og utviklingsmiljøer vil gi svar på hvilken ytelse og relevans teknologien har, og generere kunnskap som kan redusere risikoen for å gjøre feilinvesteringer.

7. Styrke tidlig samarbeid med industrien

Gjennom tidlig dialog kan vi kartlegge hvilken kompetanse og muligheter industrien har for å bidra i kommende investeringsprosjekter. Denne dialogen må settes i system og profesjonaliseres, og det kan og bør være flere enn bare anskaffende myndighet som snakker med industri. Kjernen i tidlig samarbeid er å utforske mulige løsninger på et behov Forsvaret har.

Innovative anskaffelser kan benyttes for å lyse ut konkurranser om å levere den beste løsningen på et problem. Små og mellomstore bedrifter (SMB-er) anses som mer innovative og hurtigere av natur, uten de større leverandørenes byråkrati. Det vil være viktig å knytte til seg flere norske SMB-er i trekantsamarbeidet.

8. Mer samordning og samarbeid. Tydeligere roller.

Fordelingen av roller, ansvar og myndighet i investeringsprosesser oppleves i dag som uklar og unødvendig komplisert. Viktige premisser som legges av noen overprøves i neste fase, når ansvaret overtas av en ny aktør. Det skaper forsinkelser og manglende forutsigbarhet, spesielt for industrien.

Vi anbefaler å styrke samarbeid og samordne aktører tidlig, for å sikre konsistens i signalene som gis om Forsvarets behov og prioriteringer, og for å øke gjennomføringshastigheten.

9. Sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å levere på oppdraget

Vi mener det er mulig å utnytte kompetansen i sektoren bedre. Investeringsprosjekter med høy teknologisk risiko krever teknologisk kunnskap. Nye metoder for innovative anskaffelser krever oppdatert kunnskap om offentlige anskaffelser.

Forsvarets ansatte roterer hyppig i stilling, og det er derfor viktig å utnytte den teknologiske kompetanse som finnes hos forskningsmiljøene og hos industrien. Militært personell har den fremste kompetansen på Forsvarets operative behov. Tettere samarbeid om problemforståelse og problemløsning kan styrke evne til å levere på oppdraget.

10. Nøkkelen til handlingsrommet ligger i kulturen

Teknologisk innovasjon skjer på tvers av etablerte virksomheter, militære domener og i skjæringspunktet mellom ulike teknologier. Da må vi tenke nytt om hvordan utfordringer løses.

Mer tverrfaglig samarbeid, økt mangfold og en kultur for samarbeid, lagånd og respekt for ulike roller blir viktigere fremover.

Vi må evne å tiltrekke oss hele bredden av talenter og kompetanse sektoren trenger, i møte med et nytt trusselbilde. Nøkkelen til handlingsrommet for teknologisk modernisering av Forsvaret ligger i kulturen.