Med norsk teknologi på piratjakt

Da norske marinejegere skulle stoppe pirater utenfor Somalia, tok de med seg banebrytende, ny teknologi fra en liten norsk bedrift. Hvorfor skjer ikke det oftere?

Norske marinejegere i aksjon under Operation Ocean shield i 2013. Bredbåndsantenna fra Radionor er den taggete boksen på «taket». Foto: Torbjørn Kjosvold /Forsvaret.

– Når Forsvaret er i utenlandsoperasjoner, skifter de innstilling til ny teknologi. Da går de fra at alt er utfordrende, til at alt er mulig. Jeg savner den holdningen til daglig, sier Atle Sægrov.

Han er gründer og teknisk sjef i Radionor Communications, som leverer ultra-langdistanse bredbånd og datalinker til forsvar, romfart og ubemannede fartøyer. 97% av Radionors omsetning er eksport. 

Det norske Forsvaret er ikke noen stor kunde. Foreløpig. Men da Forsvaret skulle delta på «piratjakt» i Adenbukta i operasjon Ocean Shield i 2013 fikk teknologigründeren det han kaller «det mest spennende og morsomme oppdraget han har hatt i hele sitt yrkesaktive liv.»

– Vi hadde kommet i kontakt med Forsvarets eksperimenterings- og utviklingsavdeling (NOBLE) på et FFI-arrangement noen år i forveien. NOBLE ville gjerne teste hva vi kunne tilby. Vi gjorde blant annet noen tester sammen under Cold Response 2012, forteller Sægrov.

Uken etter Cold Response fikk Sægrov forespørsel om å komme på et hasteoppdrag. Fregatten Fridtjof Nansen skulle klargjøres for oppdrag i Adenbukta. Marinejegerkommandoen (MJK) ville prøve ut Radionors utstyr.

atle_sægrov.jpg
Atle Sægrov. Foto: Radionor.

Radionor satte opp en midlertidig «rigg». Under testen fikk mannskapet i observasjonsrommet se live video både fra bordingsRIBen og fregatten via bredbåndslink. De som ledet operasjonen diskutere direkte med operatøren i båten. 

– Det ble en helt anen dynamikk der inne. Vi fikk vist en nytteverdi der 1+1 ble mer enn 2. Ansvarlig for MJK var ganske klar på at dette skulle de ha med seg til Adenbukta, forteler Særgrov.

Slik ble det også. Løsningen ble at Forsvaret leaset utstyr og servicefolk fra Radionor i halvåret oppdraget varte. Noen uker etter sto Sægrov og kollegene på en fregatt i Middelhavet og monterte avanserte radioer.

Radionor Communications AS

Grunnlagt i 2000 av Atle Sægrov

Leverer ultra-langdistanse bredbånd og jammesikre datalinker til forsvar, romfart og ubemannede fartøyer. Historisk har det største markedet vært kommunikasjonsløsning til ubemannede system, men leverer stadig mer kritiske samband til hær, sjø, luft og spesialstyrker.

Er fem ganger utnevnt som Gaselle-selskap, som ett av de raskest voksende og vellykkede virksomhetene i Norge.

Leverer utstyr til syv NATO-nasjoner. 97% av omsetningen stammer fra kunder utenfor Norge

Har 23 ansatte og omsatte i 2020 for 47 millioner kroner. 

– Forsvaret er en kunde som nesten ikke kan nås

Etter pirat-eventyret gjorde Radionor litt mer testing med NOBLE og Combat lab, Hærens «teknologilaboratorium».  Så ble det stille.

– Alle var veldig positive. Det ble skrevet flere testrapporter som påviste de operative effektene. Men ingenting har skjedd. Problemet den gang var kanskje at vi var for langt forut teknologisk. Det vi kunne tilby passet ikke inn i Forsvarets eksisterende systemer eller anskaffelsesprosesser. Eksisterende systemer var basert på talesamband, og visste ikke helt hva de skulle med all denne båndbredden, sier Sægrov.

Han har klare meninger om hva som må til for at Forsvaret skal kunne ta i bruk teknologi raskt og involvere flere små- og mellomstore bedrifter. 

– Forsvaret sitter nok med inntrykk av at de er en attraktiv kunde. Men det stemmer ikke. De er ikke på kartet for de fleste små- og mellomstore bedrifter (SMB’er) som utvikler ny teknologi som kunne vært midt i blinken for Forsvaret. Det bør Forsvaret ta inn over seg. Bedrifter må ha penger for å overleve. SMB’er har ikke mulighet og finansiell styrke til å delta i langvarig testing og utvikling, gjerne over åtte år eller mer, uten å få noe igjen for det.
 

– Hva kan løsningen være?

– Helst skulle SMB’ene sett at Forsvaret kunne anskaffet ny teknologi med driftsstøtte fra leverandøren for å komme raskt i gang. Det er praktisk umulig med dagens innkjøpsregime. En nødløsning kan være leasing i forbindelse med testing eller operativ bruk. Det vil senke terskelen for å ta i bruk noe helt nytt i Forsvaret. Ved å ta inn driftsstøtte fra SMB’en i en tidlig fase kan Forsvaret konsentrere seg om den operative effekten av ny teknologi, og la leverandøren stå for det rent tekniske i første omgang.

Det å kaste seg rundt raskt, og ta i bruk løsninger, slik man gjorde i Operation Ocean Shield, passer ikke inn i de formaliserte innkjøpsprogrammene. Så her må det også en endring til, mener Sægrov. 

– Den største flaksehalsen for de operative avdelingene i Forsvaret er anskaffelsesregimet. Hvis en operativ avdeling ønsker seg for eksempel 20 stykker av noe de har testet, møter de veggen hos Forsvarsmateriell (FMA). En slik anskaffelse er det ikke mulig å få gjennom slik FMA er rigget i dag. 

Mer dynamiske innkjøpsmodeller er en del av løsningen, ifølge Sægrov.

– Organisasjoner som ICEworx og Combat lab møtes med kritikk om at det de holder på med aldri blir noe av. Jeg mener det i stor grad er fordi FMA ikke tar positive testrapporter til følge. At FMA og de formaliserte innkjøpsprogrammene ikke er rigget for å håndtere potensiell nyttig teknologi i hurtig tempo, betyr ikke at det er feil eller unyttig å teste og eksperimentere. sier Sægrov.

Bilde_aden_2.jpg
Norske marinejegere på oppdrag i Adenbukta. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.

Han vil slå et slag for NOBLE, Combat lab, ICEworx og liknende initiativer. 

– Jeg tror det er bra å ha flere miljøer med ulike erfaringer og perspektiver som driver med operativ testing og eksperimentering. Problemet er vel snarere at ICEworx og Combat lab har et for lite team. De kunne med fordel kjørt enda flere eksperimenter og testaktiviteter.

Ifølge Sægrov bør vi lære av USA, England og Frankrike. Der har de som nedfelt politikk å ta i bruk teknologi fra SMB-segmentet. De tildeler penger direkte til våpengrener, både til innkjøp, operativ testing og eksperimentering. Midlene går til å finne løsninger på operative oppgaver og problemer, ikke til å anskaffe bestemte «dingser».

– De har for eksempel noe de kaller «Call for innovation». Her blir bedrifter invitert til å finne løsninger på operative utfordringer. Prosessen deles gjerne i idefase, konseptfase og testfase. Det ligger små belønninger langs veien. De som deltar får betalt for arbeidet de gjør. Da får du flere bedrifter til å bli med i konkurransen. Du kommer ingen vei med løfter om en kontrakt som kanskje kommer i horisonten. Hvis de operative testene er vellykket, kan det ofte gå over i rene anskaffelser.

Optimist

Radionor har for tiden en tre år lang kontrakt med FFIs innovasjonssenter ICEworx, finansiert av Forsvarsdepartementet. Her tester de om Radionors løsninger og teknologiske innsikt kan bli en del av Forsvarets system for kampnær IKT. Andre programmer i forsvaret kan også nyte godt av testene.

– Denne kontrakten har vært enormt viktig for oss. Det er stor forskjell på det å stå helt på utsiden av forsvarssektoren, og det å være med på et forsknings- og utviklingsprosjekt som dette. Da får vi testet ut vår teknologi operativt og praktisk sammen med de militære avdelingene. Vi får testet det sammen med eksisterende utstyr, slik vi gjorde i 2011 og 2012.
Sægrov tror ting ligger til rette for teknologisk innovasjon framover.

– De operative i Forsvaret er innovative. Det finnes masse engasjement, oppfinnsomhet, vilje og evne til å utnytte teknologiske muligheter. Men Forsvaret som helhet oppleves lite innovativt. Tregheten og motviljen ligger i systemet og i innkjøpsleddet. Jeg vil ikke tråkke noen på tærne, men det er slik det er. Norge er gjerne ett av de siste landene som kjøper forsvarsteknologi fra Norge. Før ble det gjerne sagt at «man måtte lykkes i hjemlandet først, før man fikk solgt i utlandet», nå er det faktisk omvendt.

– Men kanskje er vi inne i en tid for endring. Nå ser flere der ute hvor relevant og viktig Forsvaret er, med krigen i Ukraina og den geopolitiske utviklingen generelt. Kanskje kommer man mer i «utenlandsoperasjonsmodus» hvor prosessen ikke er viktigst, men resultatet. Vi ser hvor fort det er mulig å få ting gjort når det virkelig haster eller betyr noe. Kanskje dette også er en mulighet til å gjøre de nødvendige endringer av anskaffelsesprosessene i Forsvaret.

Operasjon Ocean Shield

Operasjon Ocean Shield var en flernasjonal flåteoperasjon gjennomført av NATO fra 2009 til 2016 for å beskytte handelsskip fra angrep av sjørøvere i Adenbukta og utenfor Afrikas horn.

Flåtestyrken bisto etter forespørsel fra De forente nasjoner (FN) med beskyttelse av forsyningsskip som leverte livsnødvendigheter i Mogadishu i Somalia.

Operasjonen ble gjennomført med skip fra forskjellige NATO-land, vanligvis fem skip fra like mange land. Flåtestyrken roterte med en turnus på fem–seks måneder.

Fra 7. juni til 7. desember 2013 deltok den norske fregatten KNM «Fridtjof Nansen» i operasjonen som flaggskip, det vil si kommandofartøy.

 Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.