Den norske suksessoppskriften
Hvordan har lille Norge klart å ta markedsandeler i noen av verdens mest proteksjonistiske forsvarsmarkeder?
En vårdag i 1950 står en gruppe vitenskapsfolk på Hardangervidda. De tester en ny type ubåtmissiler som nystartede Forsvarets forskningsinstitutt er i ferd med å utvikle for Forsvaret.
Gruppen på bildet er pionerer innen norsk våpenteknologi. Arbeidet med dette missilet, som ble kalt Terne, ble starten på en lang norsk suksesshistorie med rakett- og missilteknologi. Terne ble til Penguin, som i sin tur har ledet frem til Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM). Begge systemer er kjøpt av USA og andre allierte, fordi de er vurdert som de beste på markedet til sine formål. Terne ble starten på Kongsberg våpenfabrikks overgang til å bli et høyteknologisk konsern. Og det la grunnlaget for rakettmotorproduksjonen ved Nammo (Raufoss ammunisjonsfabrikk).
Den norske modellen
Samarbeidet mellom industri, forskning og Forsvar er siden blitt kalt trekantsamarbeidet. Forskningsdirektør Hanne Bjørk ved FFI mener denne måten å jobbe på har vært avgjørende for å utvikle både forsvarsevne og norsk forsvarsindustri.
– Det tette samvirket mellom brukere, forskere og industrien, gir utviklingsmiljøene en unik forståelse for operative behov og utfordringer, og sikrer dermed Forsvaret relevante og gode løsninger, sier Bjørk.
– En konkurransedyktig industri og kunnskapen den besitter er i seg selv en viktig del av vår nasjonale forsvarsevne.
Norsk nisje
Så hvordan kan et lite land som Norge gi vesentlige bidrag til militær innovasjon i Nato i konkurranse med store nasjoner?
Store nasjoner som USA, Tyskland og Frankrike kan satse bredt på både tradisjonelle militære teknologier og kapasiteter og nye fremvoksende teknologier samtidig. Norge er et lite land og må finne en annen tilnærming, mener Bjørk
Vi har store land- og havområder som skal overvåkes og beskyttes. Samtidig har vi et begrenset antall militære kapasiteter og militært personell. Vi har også begrenset tilgang til kompetanse og teknologi nasjonalt.
– Vår tilnærming må fortsatt være å satse der vi har norske konkurransefortrinn. Vi må utnytte teknologien smart for å løse oppgaver i fred, krise og krig mer effektivt. Og teknologien vi utvikler må være tilpasset operasjoner i arktisk klima og norske forhold og behov.
Bygge videre på det som fungerer
Bjørk mener det er fire spesielt viktige elementer fra den tradisjonelle trekantmodellen vi må jobbe for å beholde og forsterke som grunnlag for teknologisk innovasjon i forsvarssektoren:
1. Langsiktig prioritering og finansiering
– Vi må ha en langsiktig satsing innen forskning og teknologiutvikling. Hvis vi skal fortsette å være verdensledende på enkelte områder innen avansert militær teknologi, kreves det forutsigbarhet både for forskningsmiljøer og industrien. Forskning kan ikke være drevet av en evig jakt på økonomisk støtte til enkeltprosjekter eller finansiert av et lappeteppe av støtteordninger. For å sikre god og felles prioritering trenger vi en nasjonal plan, både for forskning, innovasjon og industriutvikling.
2. utvikling som løser konkrete behov
– FFIs forskning og teknologiutvikling for Forsvaret har tatt utgangspunkt i konkrete behov hos Forsvaret. Forskere og industri er med ut i felt og på øvelser for å forstå behovene teknologien skal svare på. Teknologidemonstratorer testes tidlig for konkrete anvendelser, og tilbakemeldinger fra de operative brukerne gir viktige innspill til den videre utviklingen. Den anvendte tilnærmingen har vært en forutsetning for trekantmodellens suksess. Vi sikrer at Forsvaret får relevante systemer, og vi bidrar til å ta ned risiko for industrien når produktene skal industrialiseres for et marked. Vi trenger fortsatt et eget institutt med bred innsikt i Forsvarets oppgaver, operasjonsmetoder og materiellbehov
3. Beholde og forsterke norske industrilokomotiver med nasjonale underleverandører
– Kongsberg, Nammo og Thales har alle vært sentrale i utviklingen av militære produkter og løsninger fra Norge. De har vist seg konkurransedyktige på et internasjonalt marked. Med seg på disse markedene har de en stor andel norske underleverandører. Det er viktig at vi fortsetter å sikre like gode rammevilkår for vår egen forsvarsindustri som deres konkurrenter har på sine markeder. Ved å opprettholde en nasjonal forsvarsindustri styrker vi også beredskap, leveransesikkerhet og handlefrihet i krise og krig.
4. Krav om internasjonalt konkurransedyktig industri
– Det norske hjemmemarkedet er for lite for kostandsintensive militære løsninger. Det må fortsatt stilles tydelige og gode krav når industrien får en utviklingskontrakt for Forsvaret. Produktene må være konkurransedyktige internasjonalt. Det vil gi større produksjonsvolum og risikodeling med andre nasjoner. Tillitsbasert samarbeid mellom Forsvaret og nasjonal industri blir enda viktigere fremover. Det samme blir samarbeid med nære allierte om å utvikle teknologi og løsninger Nato trenger.