Det nye teknologikappløpet

Vindmøller og nye ideer

– Hele sektoren føler på alvoret og ansvaret. Alle er enig om at noe må gjøres og hva som er målet. Spørsmålet er hvordan vi skal komme dit, sier Bjørk.

– Vi forsøker å være konstruktive i rådene vi gir. Det er nok oppmerksomhet om ting som ikke fungerer. Vi har egentlig et positivt budskap: Det ligger store muligheter i ny teknologi, og Forsvaret har gode forutsetninger for å utnytte mulighetene til å modernisere og effektivisere virksomheten sin.

I 2017 kom Bjørk tilbake til FFI etter en femårsperiode i kraftbransjen, hos Statkraft. Der jobbet hun med teknologiutvikling innenfor fornybar energi.

– Etter å ha jobbet med militær teknologiutvikling i forsvarssektoren i 15 år trengte jeg luft under vingene og nye perspektiver, forteller Bjørk

Da Statkraft la ned sin satsing på havbasert vind, valgte Bjørk å gå tilbake til forsvarssektoren og FFI. Erfaringene fra å jobbe med teknologiutvikling og innovasjon i det sivile skulle komme til nytte i årene som fulgte. Et år senere ble hun forskningsdirektør og ansvarlig for å etablere en ny satsing på militær innovasjon ved FFI.

Vil videreutvikle det som fungerer

Avdelingen startet med 10 årsverk. Nå teller den mer enn 70 ansatte. Navnet er Innovasjon og industriutvikling.

– Vi skal videreutvikle og bygge videre på det som vi vet har fungert tidligere – det tette og tillitsbaserte samarbeidet mellom industri, forskning og Forsvaret, forklarer Bjørk.

Avdelingen lanserte i 2018 noe de kaller Trekantmodellen 2.0. Enkelt forklart er det Forsvarets innovasjonsmodell tilpasset en ny tid. Modellen skal være et supplement til den tradisjonelle måten å utvikle og anskaffe tradisjonelle militære systemer på. Den skal sikre at teknologi kommer til anvendelse før den er utdatert. Stikkord er mer eksperimentering og uttesting av sivil teknologi for militære anvendelser, smidige innovasjons- og utviklingsløp og mer fleksible og differensierte anskaffelser.

– Hvis vi skal klare å ta innover oss den rivende teknologiske utviklingen og utnytte mulighetene som ligger i den, trenger vi alternativer til de lange utviklingsløpene vi er vant med og som har vært hovedmodellen for fremskaffelse av materiell til Forsvaret, mener Bjørk.

– Avdelingens viktigste bidrag er å gå opp noen nye veier. Vi skal finne nye møteplasser, der aktørene i forsvarssektoren kan møtes oftere for å teste og eksperimentere. Vi skal invitere nye og utradisjonelle aktører inn i samarbeidet. Sist, men ikke minst, må vi få på plass raskere veier fra en løsning er utviklet og demonstrert, til den er anskaffet og gjør nytte for Forsvaret. I den nye trekantmodellen har vi en del tilleggsfunksjoner som må inn, forklarer Bjørk.

Utnytte sivil kompetanse og industri

På en del viktige områder drives teknologiutviklingen i dag av sivile og kommersielle aktører. Fremvoksende teknologier som autonome plattformer, stordata, kunstig intelligens, undervannsteknologi og 3D-printing utgjør en stor mulighet for teknologisk innovasjon og modernisering av Forsvaret. 

– Vi mener disse teknologiene blir viktigere å utnytte i fremtidens krigføring, der både nye trusler og nye trusselaktører utfordrer de etablerte oppfatningene av hvordan krig utkjempes, sier Bjørk.

– For å utnytte mulighetene må vi bli flinkere til å utnytte sivil kompetanse og industri.

Det finnes mange måter å kombinere disse teknologiene på som kan løse oppgaver for Forsvaret på nye måter, påpeker Bjørk.

Potensialet ligger blant annet i å bruke mindre personell og mindre kostnadsintensive plattformer for en del oppgaver.

– Ett eksempel er overvåking av kritisk infrastruktur. Vi har sett hvor viktig dette er senest i forbindelse med krigen i Ukraina. Teknologi kan utnyttes for å løse oppgaver smartere, for eksempel ved å bruke kunstig intelligens for å øke situasjonsforståelse i stor hav- og landområder, eller gi automatisk beslutningsstøtte til en operatør.

Testing og tilpassing er nødvendig

Ny teknologi må som regel testes, tilpasses og integreres i Forsvarets eksisterende struktur og organisasjon, understreker Bjørk.

– Den operative effekten vi er ute etter å høste oppnås ikke alene ved å innføre teknologien. Det avgjørende er hvordan vi får eksisterende og ny teknologi til å samvirke, og hvordan vi får teknologien til å samvirke med organisasjon og mennesker. Derfor er testing og eksperimentering så viktig. Faktorer knyttet til menneske, teknologi og organisasjon må vies tilstrekkelig oppmerksomhet fra første stund i teknologiutvikling.

Raske og gjentagende innovasjonsløp

Ordet «iterativ» brukes ofte av dem som jobber ved avdeling Innovasjon og industriutvikling. Det er ikke tilfeldig.

Iterativt betyr gjentagende. Det vil i denne sammenhengen si at en kan gå tilbake og teste, modifisere og videreutvikle, selv om teknologien er tatt i bruk. Metodikken er kjent fra programvarebransjen. Det er en kontrast til midtlivsoppdateringene i anskaffelser av store tradisjonelle forsvarssystemer.

– Det handler om å ta frem tidlig prototype av et produkt – enten det er en programvare, en dings eller et våpen, og få testet det ut raskest mulig sammen med dem som skal bruke det. Da får utviklerne tilbakemelding på hva som fungerer og ikke. Så kan man modifisere og jobbe videre. Internasjonal erfaring sier at dette er en god metode for å ta frem relevante og gode produkter, sier Bjørk.

Nye tilnærminger til anskaffelser og industriarbeid

Bjørk mener det for ofte snakkes om investeringer i nye kampfly i samme setning som kjøp av håndvåpen, støvler og uniformer. Hun sier det er nødvendig med nye, alternative gjennomføringsløp innenfor Forsvarets prosjektmodell PRINSIX.

– I mange tilfeller er vi nødt til å gå bort fra tradisjonelle anskaffelser, med veldig klare kravspesifikasjoner i tidlig fase. Vi må erkjenne at Forsvaret ikke nødvendigvis kjenner teknologien som finnes der ute godt nok, sier Bjørk.

Ett eksempel på en ny tilnærming er innovative anskaffelser. I stedet for å beskrive hva vi vil ha, kan vi beskrive hva vi vil oppnå. Så blir det opp til industrien eller miljøene der spisskompetansen finnes å finne hva som er best for å løse problemet.

– Kanskje kommer det helt nye løsninger ut av en slik anskaffelse. Vi har tro på å engasjere industriens teknologikompetanse tidlig. Si hvilket problem du vil løse, men ikke vær for spesifikk på hvordan du vil ha problemet løst, understreker Bjørk.

Industrisamarbeid satt i system

FFI opplever at interessen er stor i næringslivet. Mange vil veldig gjerne bidra, men mottaksapparatet for alle disse nye aktørene og god ideene er ikke rigget, koordinert og satt i system på en måte som gjør at Forsvaret får utnyttet denne kapasiteten i dag, hevder Bjørk.

– Utfordringen til nå har vært at Forsvaret ikke tør gå i dialog med industrien tidlig nok. Det er strenge regler for likebehandling i anskaffelser. Hvis en leverandør har for mye informasjon kan de bli diskvalifisert.

– Hvis Forsvaret skal bort fra kravspesifikasjonen, hvor de kontrollerer alle detaljer – da må de stole på at industrien ønsker og vil Forsvarets beste. Innovative anskaffelser krever at man tidligere begynner å snakke sammen. Med innovative anskaffelsesprosedyrer kan Forsvaret kjøre konkurranser tidligere og utnytte industriens kompetanse bedre. Samtidig er profesjonalitet og gode rutiner for industrisamarbeid viktig. Da opprettholdes tilliten mellom aktørene, noe som er avgjørende både for hurtighet og for pris, avslutter Bjørk.