Vurdering av metoder for å overvåke dumpet kjemisk ammunisjon i Skagerrak

Denne rapporten beskriver en visuell undersøkelse av tilstanden til tre vrak i Skagerrak. Utstyrs-rammer med blåskjell, kjempefilskjell og passive prøvetakere ble utplassert ved ett av vrakene for å undersøke hvilke metoder som er best egnet til å overvåke forurensningen fra dumpet kjemisk ammunisjon. Prøver fra Havforskningsinstituttets bunntråltokt i nærheten av dumpefeltet er også analysert for innhold fra denne ammunisjonen. Hensikten med arbeidet har ikke vært å kartlegge forurensningssituasjonen ved vrakene. Til dette var antall prøveposisjoner for lite.

Vrakene ble undersøkt visuelt med en fjernstyrt miniubåt for å se etter endringer i tilstanden siden forrige inspeksjon i 2002 og for å se om det var normalt marint liv rundt vrakene. Undersøkelsen viser at vrakene i Skagerrak ikke har startet å falle sammen, men at det var strukturelle endringer i lette konstruksjoner. Ammunisjonen synes ikke å ha påvirket det marine livet vesentlig, ettersom det ble observert en rekke arter ved vrakene.

To av utstyrsrammene ble hentet inn etter 10 uker, mens én av rammene, av uforutsette grunner, sto utplassert i 51 uker. Det ble funnet spormengder av 4-nitrotoluen, 2,4- og 2,6-dinitrotoluen forbundet med eksplosiver, samt nedbrytningsprodukter fra sennepstridsmiddel og arsenholdige stridsmidler i de analyserte prøvene. Mengdene gir ingen grunnlag for bekymring med tanke på konsum, men viser at slike forbindelser er spredt over et stort område på havbunnen. Passive prøvetakere av typen SPMD-EWL er egnet til å ta opp kjemiske stridsmidler og relaterte forbindelser og kan være et godt alternativ til skjell.

En histologisk analyse (en vevsanalyse) av skjellenes tilstand etter opptak viste at blåskjellene var sterkt svekket med passivt og nedbygget fordøyelsesvev og tydelige nedbrytningsprosesser i flere vev. Endringene tyder på at blåskjellene ikke vil fungere som overvåkningsorganisme over lang tid på dypt vann. Kjempefilskjellene hadde moderate endringer i vevene, og dette tyder på at tilgangen på føde var lavere enn ved referanseposisjonen på grunt vann. Kjempefilskjellene vil egne seg som overvåkningsorganisme på dypt vann. Det ble funnet metallinnhold i skjellene på nivå med det som finnes andre steder langs norskekysten, mens innholdet av organiske arsenforbindelser var svært lavt. Funn av tungmetaller i skjell og i passive prøvetakere skyldes sannsynligvis metalldeler fra vraket eller andre kilder i området.

På bakgrunn av rapporten har vi presentert tolv anbefalinger for videre arbeid med vrakene. Blant annet bør tilstanden til flere vrak med ulik grad av nedbrytning undersøkes og gjenværende skrogtykkelse måles. Prøver av sediment, porevann og passive prøvetakere fra flere posisjoner bør analyseres for å bestemme hvor langt ut fra vrakene forurensningen strekker seg, hvordan forurensningen spres og hvor mye av de toksiske forbindelsene som er tilgjengelig for opptak i biota. Det bør undersøkes om blåskjell er egnet for utsetting i korte perioder på inntil én måned og evaluere svamp og andre typer aktive og passive prøvetakere for mer effektiv prøvetaking. Flere av de foreslåtte tiltakene bør gjennomføres samtidig og i samarbeid med andre aktører for å redusere kostnadene.