FFI har overvåket dumpet ammunisjon i Skagerrak
Etter andre verdenskrig ble utrangerte fartøy lastet med kjemiske stridsmidler og konvensjonell ammunisjon senket i Skagerrak. Vrakene på havbunnen korroderer. Hvordan kan vi undersøke i hvilken grad stridsmidlene og ammunisjonen påvirker det marine miljøet?
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har på oppdrag fra Kystverket undersøkt hvordan kjemisk ammunisjon fra skipsvrak, senket etter andre verdenskrig, kan overvåkes i Skagerrak. Fordi vrakene ligger så mye som 500 til 700 meter dypt, vil standard overvåkningsmetoder være lite egnet. FFI har sett nærmere på noen utvalgte vrak i dumpefeltet i Norskerenna, noen mil sørøst for Arendal.
I kontakt med sjøvann vil ammunisjonen brytes ned, og det er viktig å overvåke konsentrasjonen av kjemiske stoffer.
– Dette gjør vi for å følge med på utviklingen av risikoen konsentrasjonen utgjør, sier direktør for miljøberedskap i Kystverket, Hans Petter Mortensholm.
Han understreker at det er lite som tyder på at de dumpede stridsmidlene i dag representerer en akutt miljøfare.
– Nordmenn kan trygt spise sjømat fra Sørlandet, men vi ønsker å overvåke området. Rapporten til FFI bidrar til å avgjøre hvordan vi skal jobbe med dette videre, sier Mortensholm.
Tusenvis av tonn
Mellom 130 000 og 160 000 tonn kjemisk ammunisjon ble dumpet i dette området i Skagerrak etter krigen, og det er identifisert 38 skipsvrak her.
Undersøkelser gjort i 2015 og 2016 viser at noen av vrakene er tilnærmet hele. Andre er brukket i flere deler, med ammunisjon spredd utover havbunnen. Bilder tatt ved hjelp av en fjernstyrt miniubåt i 2002 viste stor variasjon i tilstanden til ammunisjonen. Noen objekter var korrodert, slik at innholdet var eksponert for miljøet. Andre var tilnærmet intakte.
– Vi har funnet klare tegn på at kjemiske stoffer fra stridsmidlene sprer seg rundt vrakene og i miljøet, men vi har for få prøver til å kunne si noe om hvor stort areal som er påvirket.
Det sier sjefsforsker John Tørnes ved FFIs avdeling Totalforsvar.
Skjell som detektiver
For å overvåke utviklingen har forskerne plassert levende skjell på havbunnen nær vrakene. Skjellene fungerer som naturlige filtre. Ved å analysere dem kan forskere se hvilke stoffer som tas opp fra sjøvannet.
– Blåskjell og kjempefilskjell har vist seg å være gode indikatorer for å påvise ulike stoffer som lekker ut fra stridsmidlene, forklarer Tørnes.
– Begge typer skjell hadde tatt opp ulike forbindelser fra sjøvannet. Analyser av skjellene påviste spor av blant annet nedbrytningsprodukter av kjemiske stridsmidler.
Miljørisiko
I den nye rapporten anbefaler FFI flere tiltak for å få bedre oversikt over situasjonen.
– Vi har først og fremst sett på metodikken: Hvordan kan utlekkingen og spredningen av ulike stoffer fra stridsmidlene måles? Rapporten vår inneholder i alt tolv tilrådninger. Et viktig punkt er at flere vrak undersøkes. Slik kan vi få et mer komplett bilde av tilstanden til ammunisjonen. Blant annet gjennom å analysere sedimenter og sjøvann kan en kartlegge spredningen av forurensningen.
Tørnes sier det også er behov for mer forskning for å kunne fastslå om det er grunn til bekymring for miljøets tilstand og for mennesker som spiser sjømat fra området.
Kjempefilskjell har stor filtreringskapasitet og lever normalt på dypt vann. Forskerne brukte dem som overvåkningsorganisme, sammen med blåskjell.
Her er stativene med måleutstyr som ble brukt i undersøkelsene.
Utstyrsrammene som ble satt ut hadde påmonterte teiner med blåskjell og kjempefilskjell.
Slik var stativene med måleutstyr plassert i nærheten av det FFIs forskere benevner som vrak nummer 13 i dumpefeltet.
En brøytestikke utstyrt med påvisningspapir blir ført inn i en korrodert bombe. I kontakt med kjemiske stridsmidler skifter papiret farge. Det påviser på denne måten om kjemiske stridsmidler er til stede eller ikke. (Foto: Spiro Marine).
Slik lå vrakene som forskerne så nærmere på. De aktuelle vrakene er merket som «nr. 5», «nr. 10» og «nr. 13».
I vrak nr. 5 ble det observert 105 mm- (til venstre) og 150 mm-granater. (Foto: Spiro Marine).
Bilde fra vrak nr. 10, med en KC 250-bombe (til venstre) og en transportkonteiner for 105 mm-granater. Den ble brukt til å løfte ammunisjonen opp fra lasterommet. Legg merke til krepsdyret inne i bomba til venstre. (Bilde: Spiro Marine).
Fraråder fiske i vrakområdene
Kystverket har tidligere frarådet fiske i vrakområdet. Det er fortsatt gjeldende.
– Det vi ser er den største risikoen forbundet med vrakene i dag, er at fiskere skal få deler fra dem i utstyret sitt og opp i båten. Derfor fraråder vi fiske i disse områdene, sier Mortensholm.