Geografisk fordeling av sivile ressurser for forsvaret av Norge
Om publikasjonen
Rapportnummer
23/02037
ISBN
978-82-464-3504-6
Format
PDF-dokument
Størrelse
2.1 MB
Språk
Norsk
En stadig mer usikker sikkerhetssituasjon har ført til økt oppmerksomhet på forsvaret av Norge, og med det Forsvarets avhengighet av sivil støtte. FFI har i lengre tid pekt på at denne avhengigheten har økt i takt med nedbygging av militær støttestruktur og militære støtte-funksjoner. Det er behov for å undersøke hvordan samfunnets samlede ressurser kan mobiliseres i beredskapsarbeid, noe Totalberedskapskommisjonens rapport også understreker. Dette forutsetter at man har oversikt over samfunnets samlede ressurser.
Hensikten med denne studien er derfor å kartlegge nasjonal og regional kapasitet på utvalgte ressurser som finnes i det sivile samfunnet, og som både sivilsamfunnet og Forsvaret er avhengig av å kunne bruke i ulike sikkerhetspolitiske situasjoner. Dette skal kunne brukes som et faktagrunnlag for vurderinger innen nasjonal beredskap. Studien har to overordnede mål:
- å kartlegge kapasitet og geografisk fordeling av fire kategorier av sivile beredskaps-ressurser basert på ugradert empiri, nemlig infrastruktur, mat, transport og vedlikehold.
- å utvikle en sporbar metode som kan gi valide vurderinger av den nasjonale kapasiteten av kritiske ressurser, basert på ulike typer datagrunnlag.
Kartleggingen viser at den største andelen av de nasjonale ressursene, med 36–60 % av ressursene, er i fylkene på Østlandet (Område Øst: Innlandet, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Telemark og Vestfold), mens de to nordligste fylkene (område Nord: Troms og Finnmark) har lavest andel av ressursene, med mellom 3 og 10 % av landets ressurser. Fylkene på Sør- og Vestlandet (område Vest: Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal) har nest størst andel av ressursene med 27–33 %, mens de to gjenstående fylkene (område Midt: Trøndelag og Nordland) har 10–27 % av ressursene som oppsummert i tabellen under. Mens forsyninger som mat og drivstoff kan transporteres mellom ulike deler av landet, vil andre typer ressurser, som infrastruktur, være stasjonære.
Norge må imidlertid kunne håndtere sivile og militære kriser over hele landet. Ikke minst gjelder dette vertslandsstøtte ved en alliert operasjon i Norge, noe som kan kreve betydelige sivile ressurser. De nordiske forsvarssjefene har pekt på Trøndelag og Nord-Norge som to av fire nordiske allierte mottaksområder, samtidig som denne studien viser at dette er de områdene med minst sivile ressurser. Det er derfor behov for å vurdere mulige behov og tilhørende løsninger i disse områdene.