Slik er de sivile ressursene geografisk fordelt

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon har det naturlig nok blitt mer oppmerksomhet knyttet til Norges forsvarsevne. I 2023 kom totalberedskapskommisjonen med en rapport der de understreket at det er behov for å undersøke hvordan samfunnets samlede ressurser kan mobiliseres i beredskapsarbeid.

I denne episoden av Ugradert snakker vi med sjefsforsker Gunn Alice Birkemo ved avdeling Totalforsvar og Rebekka Hykkerud Viste som hadde sommerjobb ved FFI i 2023. Sammen har de laget den første norske ugraderte oversikten av sivile ressurser som mat, transport, infrastruktur og vedlikehold.

Hensikten med studien var å lage et faktagrunnlag for vurderinger innen nasjonal beredskap. Rapporten er full av tabeller, grafer og kart som illustrerer fordelingen av ressursene. 

Som forventet viser kartleggingen at den største andelen av de nasjonale ressursene er i fylkene på Østlandet (36–50 %), mens de to nordligste fylkene har lavest andel (3–10 %).

 – Det gir jo mening at den geografiske fordelingen i stor grad følger befolkningstettheten med tanke på sivile kriser, forteller Viste.

I norske forsvarsplaner ligger imidlertid også støtte fra våre allierte. Det stiller krav til at vi er i stand til å ta imot og understøtte allierte styrker som kommer for å hjelpe i en krise eller krig, også kalt vertslandsstøtte.

– Ved et alliert mottak er det potensielt utfordrende at Trøndelag og Nord-Norge er de områdene med færrest sivile ressurser. Sivile og militære beredskapsplaner må derfor finne løsninger som tar hensyn til de geografiske forskjellene. Både mat og drivstoff kan transporteres, mens infrastruktur er en stasjonær ressurs som det må tas hensyn til på en annen måte, legger Birkemo til.

Erfaringer fra to kriger

Krigene i Ukraina og på Gaza har imidlertid for alvor vist hvor aktuelt det er å se på hvordan de sivile ressursene er fordelt.

I Gaza ser vi at tilgangen på mat er katastrofal og ifølge en FN-rapport står 93 prosent av befolkningen i fare for å sulte. Den russiske kolonnen på 60 kilometer som ble stående i ro i flere dager blant annet på grunn av manglende drivstoff og mekaniske problemer, er et godt eksempel på betydningen av ressurser for et forsvars operative evne.

– Vi ser også at de krisene samfunnet står overfor i dag er mer komplekse og sektorovergripende enn tidligere. Dette stiller andre krav til måten vi tenker beredskap på, forteller Viste.

– For at vi som jobber med beredskap, enten som forskere, beslutningstakere eller beredskapspersonell, skal kunne vurdere gode og effektive tiltak må vi ha fakta på bordet. Vi må kunne si noe om status, om det er nok ressurser til både sivile og militære i ulike situasjoner. Det er denne rapporten et viktig første steg på vei for å få til, sier Birkemo.

Målgruppen for rapporten er primært personer knyttet til beredskapsplanlegging og beredskapsbeslutninger nasjonalt og regionalt i Norge, men vil være nyttig for andre som jobber med eller har interesse for samfunnssikkerhet, beredskap og forsyningssikkerhet.

– Rapporten er nyttig for hele befolkningens bevissthet rundt beredskap. Kanskje kan den også føre til mange interessante diskusjoner rundt middagsbordet?, sier Birkemo.

I episoden kan du høre mer om den geografiske fordelingen av ressursene, hvordan svensk og finsk Nato-medlemskap kan påvirke hvordan vi bør tenke på beredskap og alliert mottak, hvordan det står til med matberedskapen i landet, samt hvorfor det er helt nødvendig med en ugradert rapport av denne typen.