Kort forklart: Hva er krigsspill?

Beslutningslek

Tradisjonelt har krigsspill vært gjennomført i lukkede miljøer. Nå er det mer åpenhet og deling mellom nasjonene i Nato – blant annet når det gjelder metodikk, sier Fridheim.

Begrepet krigsspill brukes om et virvar av teknikker, metoder og aktiviteter.

– Kortversjonen eller fellesnevneren er at det er en aktivitet der du tar mange deltagere inn i en simulert konflikt eller krig, og ber dem om å ta beslutninger.

Deltagerne kan være forskere, operativt personell, offiserer og beslutningstagere fra sivile myndigheter – eller folk som er eksperter på et område som er relevant for spillet.

Selve spillet kan gjennomføres digitalt, på «gamlemåten», rundt et bord med kart og brikker, eller som en kombinasjon.

– Noen ganger møtes vi bare for å snakke gjennom ulike situasjoner, uten å bruke «rekvisitter», forteller Fridheim.

Moro på jobben

– For oss forskere er hensikten med krigsspill økt kunnskap. Krigsspill kan lære oss noe om Forsvarets utvikling, sier Fridheim. For eksempel: Hva slags materiell trenger vi for å løse ulike oppgaver i ulike situasjoner? Hva bør vi gjøre for å møte ulike typer angrep mot Norge?

Du kan også bruke krigsspill til å øve på å håndtere kriser og konflikter – til å trene på å ta beslutninger i pressede situasjoner.

– Det er mye god læring i å prøve og feile. Og det er definitivt billigere å lære av å feile i krigsspill enn gjennom virkelige konflikter, sier Fridheim.

Sist, men ikke minst kan krigsspill brukes til beslutningsstøtte, for å vurdere hvilke valg som lønner seg i en gitt situasjon.

Å utvikle krigsspill er en evig runddans, mener Fridheim. Du designer og utvikler et spill, gjennomfører det, vurderer hvordan det gikk, identifiserer hva du lærte, justerer, endrer og spiller igjen.

I podkasten kan du høre mer om hvordan Håvard og kollegene gjennomfører krigsspill.