Simulation-supported wargaming for assessing force structures – methodology and best practices

FFI-Rapport 2021

Om publikasjonen

Rapportnummer

20/02595

ISBN

978-82-464-3296-0

Format

PDF-dokument

Størrelse

3.9 MB

Språk

Engelsk

Last ned publikasjonen
Per-Idar Evensen Svein Erlend Martinussen Marius Halsør Dan Helge Bentsen
Når framtidige styrkestrukturer skal utvikles og vurderes, er krigsspill viktig for å få en bedre forståelse av styrker og svakheter ved strukturene. Dagens datamaskinbaserte simuleringssystemer gjør oss i stand til å lage syntetiske miljøer som i høy grad kan gjenskape de fysiske egenskapene til den virkelige verden. Videre har framskritt innen kunstig intelligens og oppførselsmodellering gitt oss mer realistiske datagenererte styrker som kan utføre stridsdriller og taktikk på lavere nivå med en høy grad av realisme. Krigsspill kan ha nytte av disse framskrittene. Derimot kan kunstig intelligens ennå ikke matche menneskelige beslutninger i de høyere nivåene av kommandokjeden, og planlegging og gjennomføring av simulerte operasjoner i krigsspill krever at menneskelige offiserer deltar. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i over ti år støttet Hæren med å gjennomføre krigsspill for kapabilitetsplanlegging, med varierende grad av datamaskinstøtte. I løpet av denne perioden har krigsspillene utviklet seg fra det som kan beskrives som datamaskinstøttede krigsspill, mot mer realistiske simuleringsstøttede krigsspill. For å få en bedre forståelse av avskrekkingseffekten til styrkestrukturene, som ikke kan observeres under selve spillet, har vi også lagt større vekt på å replikere planleggingsprosessen grundigere, og spesielt på å observere planleggingsprosessen til motstanderen. Det har for eksempel vært viktig å undersøke i hvilken grad spesifikke strukturelementer forhindrer motstridende styrke i å handle på bestemte måter. Først i denne rapporten beskriver vi kort bakgrunnen for dette arbeidet. Videre gir vi en introduksjon til krigsspill, inkludert definisjoner, nøkkelelementer, typer og applikasjonsområder, samt forholdet til modellering og simulering og eksperimentering. Deretter beskriver vi vår metodikk for simuleringsstøttede krigsspill, som omfatter en forberedelsesfase, en gjennomføringsfase inkludert en felles operasjonsplanleggingsprosess, og en analysefase. Vi diskuterer også hva slags data og resultater vi kan trekke ut fra krigsspillsesjonene, gyldigheten og kredibiliteten til krigsspill, samt simuleringssystemer som kan støtte krigsspill. Til slutt presenterer vi et sett med gode tips og råd for hvordan å gjennomføre vellykkede simuleringsstøttede krigsspill.

Nylig publisert