Fire nordiske hærsjefer besøkte FFI for å se på ny teknologi

– Vi ønsker å vise hvordan ny teknologi og nye løsninger kan bidra til å endre fremtidens stridsfelt, sier Katrine Mygland Dybwad. Hun er forskningsleder for ICE worx innovasjonsarenaer.

– Målet er at arbeidet vi gjør skal være med på å definere morgendagens hær.

Kobler sammen sensorer og våpen

Høsten 2023 viste forskerne hvordan data fra fjernopererte sensorer og en dronesverm ute i felt kan kombineres for å finne og sende måldata til Forsvarets «battlefield managent system» BMS og videre til ildledningssystemet ODIN for å ende som oppdrag hos et våpen.

Hærens våpenskole, Kongsberg, Teleplan og Nammo deltok i eksperimentene.

– Vi jobbet spesielt med samhandling mellom ubemannede systemer, sensorer og våpensystemer, og hvordan deling av data mellom disse kan skje, forklarer Dybwad.

Viktig med rask utvikling

Fire nordiske hærsjefer var til stede under demonstrasjonen: generalløytnant Pasi Välimäki (Finland), generalmajor Gunner Arpe Nielsen (Danmark), generalmajor Dan Jonny Mattias Lindfors (Sverige) og generalmajor Lars Lervik fra Norge.

I tillegg til en overordnet demonstrasjon, fikk hærsjefene en grundigere innføring i de ulike teknologiene som ligger bak.

FFI samarbeider tett med den nyopprettete avdelingen morgendagens kampenhet ved Hærens våpenskole på Rena. De bidro også under LandX 23.

Sjef Hæren, generalløytnant Lars Lervik, var fornøyd med det han fikk se.

– Her viser vi at vi ikke bare snakker om, men faktisk klarer å omsette i praksis at vi kobler sammen våre avdelinger og operative kapasiteter med forskningsmiljøet ved FFI og industrien.

Den finske hærsjefen Pasi Välimäki understreket hvor viktig det er med hurtig teknologiutvikling.

– Det vi har sett skje i Ukraina med tanke på robotikk, KI og UAV-er, har skjedd raskere enn vi trodde. Lange programmer som går alt fra syv til femten år, kan vi ikke vente på. Vi må få ting til å skje, sa han til Forsvarets forum under besøket.

Dette ble vist frem

Hovedemonstrasjon: Digital ildledelse og droneforsvar

Vise scenario der informasjon fra fjernopererte sensorer og dronesverm ute i felt kombineres for å finne og sende måldata til Forsvarets «battlefield managent system» BMS og videre til ildledningssystemet ODIN for å ende som oppdrag hos et våpen.

Manned-unmanned teaming (MUM-T)

Væpnet ubemannet kjøretøy (UGV) der både plattform og våpen kontrolleres fra samme kontrollstasjon.

Her samarbeidet FFI med Konsberg, som hadde med våpenstasjon som ble montert på FFIs UGV.

– Vi jobber med protokoller fra hvordan slike kjøretøyer skal styres. Hvis Norge skal kjøre sine UGVer sammen med styrker fra andre Nato-land er det viktig at de kan samarbeide, forklarer forskningsleder Kim Mathiassen.

– Vi ser også på hvilke kameraer og sensorer som må til for at en slik UGV skal kunne styres på en god måte. Hvordan skal video og informasjonen presenteres for operatøren.

Under LandX ble UGVen styrt med en Xbox-kontroller. Video fra UGVen ble sendt over 5G til kontrollstasjonen og vist på en dataskjerm. Forskere hadde laget programvaren som koblet kontrolleren til kjøretøyet.

Bærbart kortholdsmissil

Her har FFI i samarbeid med Nammo utviklet en prototype på et lite og lett målsøkende missil for infanteriet. Det skal kunne ta ut bevegelig mål på inntil 1000 meters avstand.

Missilsystemet er inspirert av Nammos M72, som er et lett og kostnadseffektivt skulderfyrt panserbekjempelsesvåpen.

– Prosjektets ambisjon er demonstrere at vi i dag kan utvikle et målsøkende missil som gjør at fotsoldaten kan engasjere mål på lengre hold, samtidig som missilet beholder egenskapene som har gjort M72 relevant i mange tiår, forklarer sjefsforsker Per Dalsjø.

Den formidable teknologiske utviklingen de siste 10-15 årene har gitt oss svært avanserte, billige og lett tilgjengelige hyllevarekomponenter. Det gjør at vi kan utvikle og produsere slike våpen raskere og billigere enn tidligere.

Prototypen forskerteamet har bygget benytter et kamera og avansert målfølgingsprogramvare (tracker) som kjører på en miniatyrisert supercomputer til å styre missilet mot målet. Under testene på LandX klarte missilet å heime og styre inn i på et mål 600 meter unna.

Fjernsyn - Fjernopererte sensorer i nettverk

Forskerne plasserte ut elektrooptiske og infrarøde kameraer, akustiske sensorer og radarer i felt. På fagspråket kalles det et distribuert sensornettverk. Informasjon fra disse sensorene danner et situasjonsbilde i et kampstyringssystem. Kort fortalt: det gir soldater bedre oversikt over hva som skjer.

– Prosjektets hovedmål er å ta frem en infrastruktur for å flytte informasjon fra sensorene til dem som skal ta beslutninger på slagmarken, forteller Katrine Mygland Dybwad.

– Vi ønsket å teste et komplekst nettverk med mange sensorer og ulike kommunikasjonsløsninger. De siste ukene før demonstrasjonen jobbet vi for å verifisere infrastrukturen, forklarer Dybwad.

ELINOR - Passiv radardeteksjon og geolokalisering.

Hvordan kan vi oppdage radarer uten å bli sett selv?

FFI har utviklet et verktøy som kartlegger radiosendere og radarer i et område (bygger et bilde av elektromagnetisk utstråling i et område).  Systemet, som har fått navnet Elinor, er bygget, designet, kodet, programmert og produsert ved FFI. Innmaten er en videreutvikling av radarpeilerne som er brukt i de norske mikrosatellittene NorSat 3 og det norsk nederlanske overvåkingssatellittene SMART MilSpace.

Passive lyttere settes ut i terrenget, eller festes på droner. Det i seg selv er ikke noe nytt. Det har eksistert radiopeilere siden første verdenskrig.

– Den største nyskapningen med Elinor er algoritmene som behandler signalene vi får inn, forteller sjefsforsker Robert Helseth Macdonald.

– Vi kan fange opp en radar som er aktiv ett sekund. Så vil systemet vårt behandle signalene, vise hvor radaren befinner seg, og fortelle hva slags radar det er. Det sier noe om hva fienden er i ferd med å gjøre.

På LandX ble data fra Elinor smeltet inn i situasjonsbildet i Nor-BMS.

– Hvis systemet for eksempel oppdager en artillerilokaliserende radar, er det svært verdifull informasjon for den som styrer et kanonbatteri.

Syntetisk prototyping og simulatorstøttet trening

I denne demonstrasjonen viste sjefingeniør Dan Helge Bentsen hvordan simulering kan brukes til trening, eksperimentering og konseptutvikling.

Forskerne har laget en digital tvilling av FFIs egen dronesverm, og kopler sammen simulering med dronesvermens reelle bakkestasjon. Da kan de digitalt skalere opp antallet droner og teste ut hvordan en slik sverm kan brukes på ulike måter i ulike operasjoner. Den syntetiske/digitale svermen sender sine posisjoner inn NORCCIS og norBMS. Det gjør at den syntetiske svermen kan benyttes som en del av en reelle øvelser med norske og allierte styrker.

Hærens våpenskole (Combat Lab) har skaffet seg og skal teste en fysisk dronesverm fra FFI. Men først skal de bruke simulatoren for å teste ut operasjonelle konsepter og bruksområder.