Fjernopererte sensorer for landstrid (Fjernsyn)

Forsvaret har behov for å kunne overvåke små og store områder mest mulig effektivt. Det kan være kritiske punkter som broer og kryss, eller større områder som store sletter, daler eller havneanløp og andre territorielle operasjoner. Behovene kan være relatert til områdekontroll og nektelse, eller innhenting av informasjon (ISR).  I slike oppdrag er det en fordel dersom operatørene slipper å ligge tett på å eksponere seg. Med bakgrunn i en personellfattig avdelingsstruktur ønsker vi også at personellet kan overvåke mest mulig effektivt.

Fjernsyn-prosjektet ved FFI har utviklet og eksperimentert med et fleksibelt og skalerbart system for kunne å operere et nettverk av sensorer.  Med fleksibelt og skalerbart menes at operatøren har fleksibilitet til å velge antall og type sensorer for sitt oppdrag. Sensorene kan plasseres ut for å dekke det aktuelle området før personellet trekker seg tilbake for å følge med på sensorene fra et annet, tryggere sted, observasjonsposten

Sensorene kan med eller uten kunstig intelligens brukes til å kunne oppdage personer, kjøretøy, fartøy og generere en alarm som kommuniseres til operatøren. Dette gjøres ulike kommunikasjonsbærer og kan værefiber, 4G eller for eksempel radio. På observasjonsposten, får operatøren tilgang til all sensordataene og kan kontrollere sensorene. I situasjonsbildet sitt kan operatøren hele tiden se hvor sensorene står, hvor de peker og får beskjeder om hva som er detektert hvor. Ut fra deteksjon og oppdrag kan operatøren velge hva han vil gjøre videre. Han kan lagre bildet og bygge et situasjonsbildet, eller ta ut mål som kan deles til andre.

Et slikt system gjør at dagens Forsvar kan overvåke mer med de samme ressursene de har i dag. Det er nyttig i en personellfattig avdelingsstruktur. I tillegg vil operatørene være mer beskyttet når de er plassert lenger unna.

Prosjektet har jobbet tverrfaglig med andre miljøer ved FFI, i tillegg til samarbeid med industri og Forsvarsmateriells IKT kapasiteter for å finne en løsning som er fremtidsrettet. Siden prosjektet videreutvikler allerede eksisterende programvare (norBMS) har det vært viktig at det passer med resten av IKT-arkitekturen til Forsvaret og og at det lar seg forvalte i etterkant. Gjennom blant annet flere tester i felt har det også vært jobbet tett med brukermiljøer i Forsvaret for å sikre at løsningen både fungerer slik den skal og er lett å håndtere.