17 teknologiske trender som vil påvirke Forsvaret
– Om 20 år kan teknologier som kunstig intelligens, sensorteknologi og 3D-printing smelte sammen og gi Forsvaret helt nye operasjonskonsepter, mener FFI-forsker Mats Rjaanes.
Debatten om den nye langtidsplanen for Forsvaret pågår for fullt. Ved FFI har en gruppe forskere allerede løftet blikket og er i gang med å med forberede FFIs innspill til kommende langtidsplaner.
I en ny studie, skrevet av forsker Harald Andås, trekker FFI frem 17 teknologiske trender vi mener vil påvirke Forsvarets militære operasjoner i framtiden. Rapporten forsøker også å tidfeste når disse trendene vil få såkalt disruptiv innflytelse – altså når teknologien kommer til å endre måten forsvaret operere på. Skjer det på kort sikt (4-6 år), mellomlang sikt (8-12 år) eller lang sikt (15-20+ år)?
Kort sikt - 2020-2026
- Additiv tilvirkning (3D-printing)
- Tingenes internett(IoT) og allestedsnærværende beregninger
- Prediksjonsanalyse og stordata
- Ubemannede flyvende systemer
Middels sikt - 2028-2032
- Autonome (selvstyrte) systemer
- Avanserte «smarte» materialer
- Blandet virkelighet og visualisering
- Distribuerte sensorer i nettverk
- Gensekvensering i felt for deteksjon av biologiske trusler
- Syntetisk biologi
- Rombasert overvåking og nye satellittsystemer
- Nye metoder for energiproduksjon og lagring
- Hypersoniske våpensystemer
Lang sikt - 2035-2040 +
- Kunstig intelligens (AI)
- Kvanteteknologi og kvantedatamaskiner
- Bruk av det elektromagnetiske felt
- Soldatforbedringssystemer
Vil endre krigføring og maktbalanse mellom stater
Den nye trendstudien er første del av en større prosjekt ved FFI som skal analysere de brede konsekvensene teknologi har for norske militære operasjoner.
Prosjektet, som har fått navnet TEKNO, skal bygge på FFIs samlede teknologiske, militære og sikkerhetspolitiske ekspertise . Arbeidet skal ende opp i konkrete råd og vurderinger til forsvarssektoren. Det er et mål for prosjektet å primært benytte seg av åpne kilder slik at resultater kan publiseres fortløpende.
– Vi forventer at den teknologiske utviklingen gradvis vil viske ut skillet mellom ulike krigføringsdomener og våpengrener. Økt samhandling og koordinering på tvers vil gi økt operativ effekt. Da er det viktig å ha et helhetlig blikk på teknologiutviklingen, sier prosjektleder og forsker Mats Rjaanes.
– Noe som vil få økt viktighet fremover er konvergens, eller sammensmelting av teknologi. Ofte trekkes autonomi og AI, eller 3D-printing og nye avanserte materialer frem som mulige eksempler. Konvergens har mulighet til fungere som en styrkemultiplikator og øke den operative effekten ny teknologi utgjør. Kanskje vil sammensmeltet teknologi muliggjøre nye bruksområder, redusere tiden det tar å oppnå ønsket effekt eller dekke flere behov samtidig i fremtiden. Den staten som greier å se nye teknologiske muligheter før en eventuell motstander og utnytte konvergensfenomenet vil derfor kunne få en stor fordel i en krise eller krig, fortsetter Rjaanes.
– Forbedring av soldaters yteevne er et annet slik område hvor det forventes stor utvikling framover. Dette vil kunne skje gjennom økt bruk av teknologiske hjelpemidler for å forstå og samhandle med omverden, sammenkobling av det biologiske og det mekaniske, eller gjennom biologisk eller kjemisk påvirkning av kroppens grunnleggende funksjoner, legger Rjaanes til.
Prosjektet skal fremover se nærmere på hvordan ulike aktører; både allierte og potensielle motstandere, tilnærmer seg og vil kunne bruke teknologi i fremtidig krigføring.
Underveis vil forskerne gjennomføre spill og seminarer med Forsvaret og andre samarbeidspartnere. Teamet deltar også i et NATO-prosjekt om teknologiske trender.
– Forhåpentlig vil vårt arbeid bidra til å sette sektoren bedre i stand til å ta gjennomtenkte veivalg når det kommer til teknologiens rolle for Forsvaret fremover, sier Rjaanes.
Ta fremtiden med en klype salt
Forsker Harald Andås understreker at det som står i trendstudien ikke må sees på som absolutte sannheter.
– Meningen med slike trendstudier er å gi leserne en overordnet forståelse av den teknologiske utviklingen og potensialet som eksisterer. Noen av teknologiene vil trolig materialiseres på helt andre måter eller tidspunkter. I et 30-års perspektiv må vi også regne med at det vokser frem teknologier som får stor betydning, men som ikke nevnes i vår rapport, påpeker Andås.
FFI-forskerne har brukt en rekke internasjonale studier og analyser som grunnlag.
– Fremtidsstudier har alltid en grad av usikkerhet, men teknologiske trendstudier har likevel vist seg å være overraskende treffsikre og skaper verdi ved at de stimulerer til debatt, sier Rjaanes.
