Klima og sikkerhet

Hva betyr klimaendringer for nasjonal sikkerhet? Hvordan vil det påvirke Forsvarets oppgaver og rammevilkår?

Fakta om prosjektet

Dette er et tverrfaglig FFI-prosjekt, der vi også samarbeider med Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og eksterne forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet varer i første omgang til 31.12.2024.

Avdeling

Totalforsvar

Klimaendringer og klimatilpasninger er en av de viktigste driverne for samfunnsutviklingen de neste tiårene.

Gjennomsnittstemperaturen på kloden vil øke. Ekstremvær vil ramme oss hyppigere og hardere enn tidligere. Systemet for energiforsyning skal endres fra fossile til alternative og fornybare kilder. Forsvaret må som alle andre sektorer tilpasse seg de kommende klimaendringene.

Prosjektet Klima og sikkerhet vil vurdere følgende spørsmål:

Trusselbildet: Hvilke globale endringer kan vi forvente? Hvilke sikkerhetspolitiske konsekvenser vil dette få? Kan klimaendringene alene, eller sammen med andre megatrender, føre til en ny eller endret trusselsituasjon? Vil dette gi Forsvaret og totalforsvaret nye oppgaver?

Operasjoner: I lys av klimaendringene: kan vi opprettholde nødvendig forsvarsevne med dagens taktiske og operative konsepter? Hvilke systemer må endres og hva slags nytt materiell kreves? Når bør disse endringene gjennomføres?

Teknologi: Hvordan kan ny teknologi bidra til å opprettholde og videreutvikle forsvarsevne, samtidig som Forsvarets klimaavtrykk reduseres.

Energiforsyning: Hvordan kan Forsvaret operere med høy utholdenhet hvis nasjonale energiforsyningssystemer ikke kan levere den energimengden som kreves?

Fakta om prosjektet

Dette er et tverrfaglig FFI-prosjekt, der vi også samarbeider med Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og eksterne forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet varer i første omgang til 31.12.2024.

Avdeling

Totalforsvar

Tanks i senvinterlandskap
Tema

Miljø og klima

Kva gjer Forsvaret for å ta vare på miljøet?
Oversiktsbilde av møtelokale med bord i midten og stoler i sirkler rundt
Tema

Sikkerhetspolitikk

Hva gjør samfunnsforskerne ved FFI?

Relatert innhold

Kystvaktens fartøy sett ovenifra omringet av isflak
F-35A kampfly fra Luftforsvaret flyr over Bardufoss flystasjon under vinter øvelsen Cold Response 2022
KNM Maud og KNM Thor Heyerdahl under øvelse TG 21-2 i Nord Norge 2021. KNM Maud støtter fregatten KNM Thor Heyerdahl med etterforsyning av drivstoff - RAS (Replenishment at Sea).
Forsvarssjef Erik Kristoffersen under FFIs klima- og sikkerhetskonferanse 2022.
Illustrasjon av et grønt blad formet som et kampfly
Portrettfoto av mann
FFI-Rapport 2023

Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap for 2022

Rapporten «Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap» utgis årlig av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den er basert på tall som er innrapportert til forsvarssektorens miljødatabase (MDB) fra sektoren, og fra avtalepartnere som er knyttet til virksomheten i sektoren. Rapportene gir oversikt over resultat og utvikling for sentrale miljøaspekter over tid. Blant dem er generering av avfall, utslipp fra ammunisjon, akutte utslipp og forbruk av energi, drivstoff, vann og kjemikalier. I tillegg presenteres forsvarssektorens utslipp av klimagasser i et klimaregnskap. Næringsavfall rapporteres til MDB fra avfallsselskapene i de ulike regionene i Forsvarsbygg (FB). Det ble generert totalt 14 138 tonn næringsavfall i 2022. Det vil si en reduksjon på 12,7 prosent sammenlignet med 2021. Sorteringsgraden for næringsavfall var 62,6 prosent i 2022, en reduksjon på 2,2 prosentpoeng sammenlignet med året før. 29,3 prosent av avfallet ble materialgjenvunnet, og 48,1 prosent ble energigjenvunnet. Energibruk knyttet til forsvarssektorens bygg og anlegg i Norge i 2022 er innhentet fra FB, via statistikk fra leverandører. Det samlede energibruket knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA) i 2022 er beregnet til 738 GWh. Dette er en reduksjon på ca. 3,5 prosent sammenlignet med 2021. Den samlede fornybarandelen av energiforbruket i sektoren er for 2022 beregnet til 94 prosent. Tallet er nesten uendret sammenlignet med foregående år. Drivstofforbruket knyttet til forsvarssektorens kjøretøy, luftfartøy, fartøy og aggregater i 2022 var 93 293 m3. Dette representerer en økning på ca. 3 prosent sammenlignet med 2021. Forbruk på fartøy og luftfartøy står for ca. 90 prosent av det samlede drivstofforbruket i sektoren. Ammunisjonsforbruk fordelt på organisasjonsenhet, skytefelt og ammunisjonstype blir rapportert til MDB via Digital blankett 750 (DBL-750). I 2022 ble det innrapportert 17 139 065 ammunisjonsenheter, som er 1,2 prosent flere enn i 2021. Rapporteringsgraden beskriver forholdet mellom utlevert og innrapportert ammunisjon og er beregnet til 75 prosent (uten løsammunisjon) for 2022. Dette er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med 2021. Forbruket av blyholdig håndvåpenammunisjon har minket med 65 300 innrapporterte skudd, eller 10 prosent, fra 2021 til 2022. Estimert utslipp av bly fra alt ammunisjonsforbruk er 2,8 tonn i 2022 mot 3,5 tonn i 2021, en reduksjon på 20 prosent. Vannforbruk fra sektoren blir innhentet fra FB og er basert på målt og estimert forbruk. Det samlede vannforbruket i forsvarssektoren i 2022 var 2,08 millioner m3, en reduksjon på 4,9 prosent sammenlignet med 2021. Kjemikalieforbruk skal rapporteres fra anlegg i sektoren der det benyttes betydelige mengder kjemikalier. Dette er mangelfullt innrapportert, med unntak av fly- og baneavisingskjemikalier. Fra Forsvarets flystasjoner ble det innrapportert et forbruk på 27 046 kg flyavisingskjemikalier og 418 244 kg baneavisingskjemikalier i 2022. Andelen urea brukt til avising av baner var 80 prosent i 2022, en reduksjon på 3 prosentpoeng fra 2021. Klimaregnskapet beregnes ut fra innrapportert drivstoff- og energibruk ved hjelp av utslippsfaktorer knyttet til ulike materielltyper og energivarer. I 2022 ble det beregnet et utslipp av 257 084 tonn CO2-ekvivalenter (scope 1 og 2), og 1 279 607 tonn CO2-ekvivalenter, når øvrige indirekte utslipp (scope 3) er inkludert. Utslipp i scope 1 og 2 utgjør i 2022 en økning på 1,8 prosent sammenlignet med 2021. Det er nær sammenheng mellom krav og forutsetninger som påvirker sektorens aktivitetsmønster og den samlede miljøpåvirkningen. Det er derfor relevant å vurdere miljøpåvirkningen i lys av oppgavene som forsvarssektoren skal løse innenfor dynamiske, forsvarspolitiske rammer. Rapporten inneholder derfor et sett miljøprestasjonsindikatorer og utslippsintensitet i CO2- ekvivalenter per krone, energiforbruk eller årsverk. Miljøprestasjonsindikatorene bør brukes for å vurdere effekten av de iverksatte tiltakene fra sektorens handlingsplan for klima og miljø.
Portrettfoto av mann
Stormpanservogn i vinterlandskap. Foto

Relevante publikasjoner