– Faren for valgpåvirkning øker

De konkluderer med at trusselen for valgpåvirkning øker. Russland, Kina og Iran er de mest relevante aktørene.  Denne risikoen trekkes også frem i de åpne trussel- og risikovurderingene fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Kunstig intelligens og mer avanserte spredningsmetoder preger utviklingen, i tillegg til at aktører som ønsker å påvirke valg har en mer strategisk forståelse for hvordan informasjonspåvirkning kan benyttes.

Kan svekke tilliten til demokratiet

Rapporten er en del av et forskningsoppdrag fra Kommunal og distriktsdepartementet (KDD).

FFI har fått i oppdrag å se etter aktivitet som kan påvirke valgresultatet, valgdeltagelse eller tilliten til valget. Men bildet er mer innfløkt enn som så, påpeker Sivertsen.

– Valgkamp er en gunstig periode å drive påvirkning. Folk er mer opptatt av politikk. Det er en mulighet til å forsterke konflikter. Hensikten bak påvirkning kan være å svekke tilliten til politiske ledere eller demokratiet generelt, ikke nødvendigvis å få en bestemt politiker valgt.

Påvirkning handler ikke nødvendigvis om å lyve eller lure. Det handler like mye om å skape forvirring og tvil, rett og slett ‘bullshit’, understreker Paul Buvarp

– Generativ kunstig intelligens gjør det mulig å forsøple informasjonsmiljøet med innhold. Det blir mer kaotisk å følge med på. Hensikten er ikke nødvendigvis å få oss til å tro på løgner, men at vi blir i tvil om hva som er riktig. At vi har sprikende virkelighetsoppfatninger. Algoritmene til TokTok og andre sosiale medier bidrar til å forsterke forskjeller i hvordan vi oppfatter verden.  Kanskje gir vi litt opp å følge med. Og det er definitivt ikke bra for demokratiet, sier Buvarp.

Sivertsen understreker at påvirkning i seg selv ikke er noe negativt, skadelig eller ulovlig.

– Påvirkning er en del av demokratiet. Vi blir påvirket hver dag. IKEA vil ha oss til å kjøpe møbler. Ungene vil ha deg til å kjøpe taco til middag. Nå i valgkampen forsøker politikere å påvirke oss til å stemme på dem. Dette forskningsprosjektet forsøker å fange opp påvirkning fra utenlandske stater som kan ha en negativ effekt på norsk sikkerhet, sier Sivertsen

Buvarp og Sivertsen peker på det annullerte presidentvalget i Romania sent i 2024.

– Det er et godt eksempel på moderne valgpåvirkning med betydelige konsekvenser for et europeisk valg, sier Buvarp.

Trygge valg

Rapporten om valgpåvirkning er en del av et treårig forskningsprosjekt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), i samarbeid med Analyse og tall og Common consultancy. Målet er å kartlegge om det skjer forsøk på uønsket utenlandsk påvirkning i forbindelse med valg i 2023 og 2025, samt i mellomvalgåret 2024.

– Folk i Norge skal være trygge på at valg gjennomføres på en sikker og tillitsvekkende måte. Rapportene fra FFI gir viktig og oppdatert kunnskap om hvordan valgpåvirkning kan skje i 2025. Dette er viktig kunnskap vi tar med oss videre når vi skal forberede og gjennomføre årets stortingsvalg, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

– Vi har heldigvis ikke opplevd at påvirkningsoperasjoner har påvirket norske valg. Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake, tvert imot må vi jobbe kontinuerlig og langsiktig for å sikre det norske demokratiet og norske valg, sier Stenseng.

Tiltak mot valgpåvirkning

Rapportene fra FFI vil følges opp av den tverrdepartementale arbeidsgruppen som jobber med å øke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning av norske valg.

Arbeidsgruppen ledes av Kommunal- og distriktsdepartementet, og består av relevante departementer og underliggende virksomheter, som etterretnings- og sikkerhetstjenestene og Valgdirektoratet. Arbeidsgruppen vil legge frem en tiltaksplan for stortings- og sametingsvalget 2025 i løpet av våren.