Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak

I denne studien vurderer FFI det moderne samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak. Dette går ut på å utrede tiltakene i og nytten ved beskyttelseskonseptet. Rapporten er utført på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i FFI-prosjektet Beskyttelse av samfunnet (BAS8) – Sivil-militær krisehåndtering og beredskap. Behovet for og hensiktsmessigheten ved tiltakene varsling, evakuering og tilfluktsrom vurderes i lys av et nytt dimensjonerende trussel- og risikobilde. Rapporten har en scenariobasert tilnærming til problemstillingen og vurderer bruken av de sivile beskyttelsestiltakene i ulike krisesituasjoner. Det er lagt mest vekt på bruken av tiltakene under en væpnet konflikt, ettersom det er til dette formålet tiltakene primært ble opprettet. FFIs hovedkonklusjon i denne studien er at de sivile beskyttelsestiltakene varsling, evakuering og tilfluktsrom er relevante og nødvendige tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen under en væpnet konflikt. Tiltakene utgjør den eneste troverdige beskyttelsen som sivilbefolkningen har krav på under en væpnet konflikt, gitt tilstrekkelig varslingstid. Det finnes heller ingen andre alternativer som kan erstatte de nåværende tiltakene og samtidig gi en tilsvarende beskyttelsesgrad. Norske myndigheter må kunne tilby sivilbefolkningen tiltak som garanterer deres sikkerhet grunnet (i) dagens trusselbilde med økt militær aktivitet i Norges nærområder, (ii) at Forsvaret er mindre enn før og mindre tilstede i ulike deler av landet, og (iii) at dette er en beskyttelse befolkningen har krav på ifølge folkeretten. I tillegg vurderer FFI det slik at tiltakene også har en potensiell merverdi som nasjonale beredskapsressurser under kriser i fredstid. Dersom de sivile beskyttelsestiltakene egner seg til bruk i den krisesituasjonen man står overfor, og bruken ikke påvirker eller forringer tiltakenes funksjonalitet og verneevne under en væpnet konflikt, virker det hensiktsmessig å iverksette dem. FFI anbefaler en videreføring av dagens beskyttelseskonsept. Dette vil medføre store økonomiske investeringer. Hvilken utforming beskyttelsestiltakene får, krever en politisk beslutning. Et troverdig beskyttelseskonsept fordrer også en beslutning om ambisjonsnivå og dekningsgrad, som videre danner grunnlaget for utarbeidelsen av godt planverk og god organisering rundt iverksettelse. Det anbefales derfor at det foretas en konsekvensutredning som bør inneholde en drøfting av konsekvensene av ulike ambisjonsnivå, både samfunnsøkonomiske og beredskapsfaglige. Avhengig av beslutningene som vedtas, må lover og forskrifter som berører de sivile beskyttelsestiltakene endres. FFI anbefaler at sonekonseptet blir førende for forvaltningen av tiltakene videre. Dette gjelder særlig tilfluktsromordningen og varslingskonseptet. Utformingen av sonekonseptet må baseres på oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser lokalt og regionalt samt være basert på dagens og fremtidens bosettingsmønster. Når det gjelder evakuering, anbefaler FFI at oppdaterte planverk som dekker planlegging og iverksettelsen av den evakueringen som Sivilforsvaret skal forestå utarbeides, da disse er svært mangelfulle i dag.