Virker forsvarsrettet sikkerhetssektorreform på Vest-Balkan? - metodisk rammeverk for effektmåling av FSSR

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) innebærer å styrke og reformere forsvars- og sikkerhetssektoren i et land. Begrepet kan omfatte flere typer sikkerhetsaktører, ulike aktiviteter og ulike tidshorisonter. En fellesnevner er at sikkerhetssektorreform innebærer en prosess hvor aktører innen sikkerhetssektoren tilpasser seg politiske og organisatoriske krav om endring. FSSR er et område som det legges stadig større vekt på, og det brukes betydelige ressurser fra norsk side på slike aktiviteter. Imidlertid er det en stor utfordring å måle effekten av de ulike FSSRtiltakene. Dette er viktig for å sikre at midlene settes inn der hvor de har størst og varig effekt. I denne rapporten skisseres et forslag til metodisk rammeverk for å måle effekt av FSSR-arbeid, med eksempler fra Vest-Balkan. Begrepet FSSR brukes både om aktiviteter og prosesser med hensikt å styrke den administrative og institusjonelle kapasiteten i et lands forsvars- og sikkerhetssektor, og det brukes om arbeid som gjøres for å reformere og videreutvikle militærfaglige kompetanse og ferdigheter i forsvaret. Denne rapporten tar i første rekke for seg effektmåling på det første området, og metoden kan ikke uten videre overføres til andre typer FSSR-aktiviteter. Imidlertid vil noen av prinsippene kunne brukes for å evaluere også andre typer FSSR-arbeid. Fra norsk side er hovedmålsetningene for FSSR-arbeid euroatlantisk integrasjon, sikkerhet og stabilitet samt demokratisering, altså utviklingstrekk på makronivå. Imidlertid foregår FSSRarbeidet som regel på mikronivå, med enkeltindivider eller i beste fall avdelinger eller mindre enheter. I denne rapporten er det forsøkt å klargjøre forskjellen mellom de ulike nivåene, og hvordan endringer på disse kan måles. Endringer på mikronivå, hos enkeltpersoner, lar seg forholdsvis lett måle. Det er imidlertid først når enkeltpersoner omsetter ny kunnskap i praksis og reformer institusjonaliserer seg, at endringer gjør seg gjeldende på mellomnivået, det vil si i organisasjonen. Derfor er det av større betydning å måle endringer på mellomnivået enn på mikronivået. En enda større utfordring er å ta steget videre og redegjøre for hvordan endringer på mellomnivået påvirker makronivået, selve staten eller regionen. Selv om det er mange muligheter til å måle endringer på makronivå, er utfordringene store når det gjelder å koble disse endringene til konkrete FSSR-tiltak. En grundig analyse er ressurskrevende, men vil kunne gi gode indikasjoner på hvordan framtidig innretning av FSSR-tiltak fra norsk side best bør innrettes.