Virkemiddelapparatet og forsvarsindustrien i Norge

Denne rapporten presenterer resultatet av en kartlegging av det offentlige virkemiddelapparatet for næringsutvikling og forsvarsindustriens bruk av dette. På bakgrunn av forsvarsindustriens spesielle karaktertrekk og behov er det utarbeidet forslag til hvordan virkemiddelapparatet kan bidra til en styrking av det forsvarsrelaterte miljøet. Utredningen er gjort på oppdrag for Forsvarsdepartementet. Oppdraget er gitt på bakgrunn av St.meld. nr. 38 (2006-2007) Forsvaret og industrien – strategiske partnere. Et av tiltakene som er presisert i stortingsmeldingen er at det skal gjøres en gjennomgang av virkemiddelapparatet for å kartlegge effektene og mulighetene som finnes, for å komme frem til eventuelle spesielle behov forsvarsindustrien kan ha. Stortingsmeldingen sier at det er nødvendig med en slik gjennomgang for å vurdere innretningen på virkemidlene, som igjen kan bidra til å øke norsk industris konkurransedyktighet og sikre en ønsket eksportutvikling. Forsvarsindustrien i Norge består av noen få store bedrifter og et større antall små og mellomstore bedrifter. Mange av bedriftene opererer både på det sivile markedet og forsvarsmarkedet. Forsvarsmarkedet skiller seg fra andre markeder ved at det er relativt få tilbydere på systemnivå og få kunder. Et kjennetegn er også at det ved utvikling av forsvarsmateriell ofte er høye utviklingskostnader. Disse forholdene innebærer at de bedriftene som retter seg mot forsvarsmarkedet på enkelte områder har andre utfordringer enn annen industri, og at industrien har spesielle behov når det gjelder virkemidler for industriutvikling. Dette blir beskrevet innledningsvis i rapporten. Vi har spesielt pekt på avhengighet av eksport, høy FoU-intensitet i industrien og et mulig potensial for økt grad av samarbeid mellom aktørene i forsvarsmarkedet. I kartleggingen av programmer og tiltak i virkemiddelapparatet er det spesielt fokusert på tilbudet som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA har. Virkemidler som Forsvarsdepartementet har ansvar for er også beskrevet. Når det gjelder industriens bruk og erfaringer kommer det frem i rapporten at gjenkjøp er vurdert av industrien som det viktigste virkemiddelet. OFU/IFU og Skattefunn er de programmene i det næringsrettede virkemiddelapparatet som industrien er hyppigst bruker av. Studien konkluderer med at det foreligger et omfattende virkemiddelapparat og at ulike aktører har ansvar for ulike deler av dette. Det kan være behov for en bedre samordning av virkemidler, og da spesielt innenfor de tre områdene – FoU, eksport og samarbeid – der det er pekt på at industrien har spesielle behov. For industrien vil en mer helhetlig og samlet oversikt over relevante virkemidler være nyttig.