Verdiskaping i forsvarsindustrien i Norge : en studie av den industrielle utviklingen på midten på 2000-tallet

Denne rapporten ser på forsvarsindustrien bidrag til verdiskaping i norsk økonomi på midten av 2000-tallet. Verdiskapingsbegrepet kan ha to forskjellige betydninger. Den første betydningen er knyttet til en industris andel av bruttonasjonalproduktet og den andre betydningen er knyttet til industriens bidrag til økonomisk vekst. Denne rapporten ser på verdiskapingen i forsvarsindustrien ut i fra begge betydningene av begrepet og formålet med studien er dermed både å: • tallfeste bidraget fra forsvarsindustrien i Norge til norsk økonomi (BNP) • kartlegge mulighetene forsvarsindustrien i Norge har til å bidra til fremtidig økonomisk vekst Å tallfeste forsvarsindustriens bidrag til norsk økonomi ble gjennomført ved å analysere regnskapstall levert av Dun & Bradstreet. Gjennom denne analysen kommer rapporten frem til at forsvarsindustrien i Norge har en verdiskaping på 2,5 milliarder kroner i 2006, noe som utgjør 0,13 % av den totale verdiskapingen i landet. Selv om denne analysen viser at forsvarsindustrien utgjør en relativt liten del av norsk økonomi, påpeker den likevel at industrien er svært teknologi tung og FoU-intensiv og dermed kan ha betydelige positive ringvirkninger for annen industri. Å kartlegge mulighetene forsvarsindustrien i Norge har til å bidra til fremtidig økonomisk vekst ble gjennomført ved å anvende Michael Porters teorier om næringsklynger. Porters teorier er basert på det premisset at det finnes noen geografiske områder hvor det finnes oppgraderingsmekanismer – som innovasjonspress, komplementariteter og kunnskapsspredning – som gjør at bedriftene der blir mer produktive og mer innovative enn tilsvarende bedrifter lokalisert andre steder. Spørsmålet denne rapporten prøver å besvare er om forsvarsbedriftene i Norge er lokalisert i områder med slike oppgraderingsmekanismer og at forsvarsindustrien dermed kan bidra til økt verdiskaping i landet. Rapporten konkluderer med at forsvarsindustrien er todelt – det å være lokalisert i Norge ikke ser ut til å gi de små og mellomstore forsvarsbedriftene noen særskilte fortrinn i forhold til utenlandske konkurrenter – mens de store forsvarsbedriftene derimot ser ut til å klare å dra nytte av flere lokale oppgraderingsmekanismer.