Utvikling og bruk av hund for søk etter eksplosiver – sluttrapport

I et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen (SVV) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er det blitt utviklet en tjeneste der hunder detekterer eksplosivrester. Hundene benyttes som et HMS-tiltak for å redusere risikoen for anleggsarbeidere der det er fare for å støte på eksplosivrester fra tidligere entrepriser. Tiltaket har blitt en suksess, og etterspørselen øker i takt med kjennskap til tjenesten. Prosjektet demonstrerer hvor ekstremt god en hunds luktesans er. Deteksjon av denne typen eksplosivrester kan vanskelig oppnås ved bruk av andre metoder. En hund kan trenes til å finne de fleste typer stoffer, den er effektiv og fleksibel, og man får raskt svar på om de aktuelle stoffene er på stedet. Denne rapporten gir en oversikt over aktivitetene i prosjektet med en oppsummering av alle søksoppdragene, og den presenterer resultater fra karakterisering av dynamittprøver som er tatt under søk. Søketjenesten er utviklet gjennom over 700 oppdragsdøgn på ulike anleggsarbeider i tunneler og langs veger, i skredområder, på kraftstasjoner, på nedlagte skytefelt og på forskjellige tomter der det potensielt kan ligge igjen eksplosivrester fra tidligere byggearbeider. FFI har benyttet hunder og hundeførere fra Forsvarets hundeskole (FHSK) i prosjektet. Etter opplæring og sertifisering i regi av Forsvarets program er hundene videreutviklet, og de er nå spesialtilpasset alle forskjellige søkstyper som kan benyttes på ulike typer anlegg. Denne søkskompetansen har ført til utvikling av en ny type søkshund kalt bakkesøkshund, som Forsvaret har utarbeidet opplæring og sertifisering for. Etter prosjektets slutt er det ikke lenger mulig å benytte Forsvarets hunder, og sivile aktører må ta over. Prosjektet har bidratt til utvikling av en sivil tjeneste som kan levere tilsvarende søkskapasiteter. Bransjerådet for fjellsprengning har fått et grunnlag for et sivilt sertifiseringsløp for denne typen hunder og -førere. I prosjektets FoU-del har det vært fokus på å karakterisere utvalgte dynamittprøver som er funnet under søkene for å undersøke luktbildet til dynamitter. Kjemisk analyse viser at de er veldig ulike i sammensetningen. Prøvene inneholder forskjellige konsentrasjoner av en eller flere av sprengstoffene ammoniumnitrat (AN), etylglykol dinitrat (EGDN), nitroglyserin (NG), trinitrotoluen (TNT) og ulike dinitrotoluener (DNT-er) samt en varierende mengde ukjente bestanddeler. Følsomhetstesting viser at mange av prøvene fortsatt er følsomme, og det ser ut til at det er mengden av eksplosiver i prøvene som bestemmer følsomheten, og ikke hvilke typer. Flere stoffer i prøvene må identifiseres, og dampfasen over dynamittprøvene bør analyseres for å kunne si noe mer om luktbildet fra prøvene og hva det er hundene detekterer. Dynamittrester og forsagere som ligger godt skjermet under asfalten uten tilgang på luft og vann, antas å være i god stand og kan utgjøre den største risikoen for anleggsarbeidere. For å detektere disse restene bør det utføres søk med sanering. Dette betyr at massene må fjernes lagvis med søk på hver ny overflate inntil man når fast berg. Forsagere vil oftest befinne seg i nedre delen av massene. Dynamittrester som sitter i åpne borehull vil lettere eksponeres mot luft og vann, noe som kan føre til degradering. Fuktige grunnforhold, mye overflatevann og kalde værforhold kan påvirke luktbildet og gjøre deteksjonen vanskeligere.