Utvikling i sentrale HR-parametere i forsvarssektoren - et dypdykk hos Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt

Formålet med denne rapporten er å redegjøre for utviklingen i sentrale HR-parametere i forsvarssektoren. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til videreutvikling av HRområdet i sektoren samt peke på områder hvor økt samhandling mellom etatene kan være gunstig. Rapporten inngår som en del av arbeidet i FFI-prosjektet «Tverrfaglig forskning på personell, kompetanse og økonomi i forsvarssektoren». Forsvarssektoren består i tillegg til Forsvarsdepartementet (FD) av etatene Forsvaret, Forsvarsbygg (FB), Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I denne rapporten har vi samlet inn og systematisert sentrale HR-data fra etatenes årsrapporter og fra Statistisk sentralbyrå. Denne sammenstillingen gir et overordnet bilde av den historiske utviklingen fra 2011 til og med 2017. I 2017 ble det levert i underkant av 20 000 årsverk (ÅV) i sektoren når vi ikke inkluderer de vernepliktige i førstegangstjeneste. Forsvaret er den klart største etaten i sektoren med sine om lag 16 000 ÅV, hvorav 70 prosent av de ansatte er militære. FMA har ca. 40 prosent militært ansatte og FD ca. 25 prosent, mens FB og FFI kun har en håndfull militært ansatte hver. I perioden 2011–2017 har forsvarssektoren hatt en relativt stabil arbeidsstyrke med en liten netto økning tidlig i perioden og utflating mot slutten. Når det gjelder alderssammensetning blant personellet har andelen over 50 år økt i denne perioden. Utdanningsnivået i sektoren har også steget, og i 2017 hadde 50 prosent av personellet høyere universitets- og høgskoleutdanning. Kvinneandelen har vært relativt stabil. For FB og FFI har vi hatt tilgang til personelldata og dermed hatt mulighet til å gjøre mer utdypende og andre analyser for en rekke HR-parametere. Et eksempel er utviklingen i kvinneandel. Hos FB lå kvinneandelen på rundt 40 prosent fram til og med 2015, deretter falt den markant til rundt 25 prosent, mye på grunn av utskillelsen av renholdstjenesten. Justerer vi for denne utskillelsen har FB hatt en økning i kvinneandel fra 17,5 prosent i 2006 til 25 prosent i 2017. Hos FFI ligger kvinneandelen på 30 prosent, men ser vi kun på forskerne, som utgjør to tredjedeler av de ansatte, ligger den på 20 prosent. For forskerne økte kvinneandelen fra ca. 15 til 20 prosent i perioden fra 2006 til 2010 for deretter å flate ut. I samme periode har kvinneandelen blant de nyansatte forskerne i gjennomsnitt vært ca. 30 prosent. Analysene av dataene fra FFI og FB viser potensialet for hvilke typer analyser man kan gjøre med de HR-dataene som i dag registreres i sektoren. Vår anbefaling er å videreføre og videreutvikle analysene for alderssammensetning, rekruttering, kjønn og lønn for FFI og FB til også å gjelde de andre etatene i sektoren. Tilgang til rådata gir oss mulighet til å behandle dataene og gjennomføre analysene på samme måte på tvers i sektoren. På den måten sikrer vi et best mulig sammenligningsgrunnlag. For videre utvikling av HR-området i sektoren kan det være nødvendig å registrere andre parametere enn det som registreres i dag for å møte utfordringene for sektoren i framtiden.