Undersøkelse av bly og kobber i abbor (Perca fluviatilis) hentet fra Steinsjøen skytefelt

Overvåkningsstudier har vist utlekking av tungmetaller ut i avrenningsbekker fra skytebaner på Steinsjøen skytefelt i Hurdal. Dette har ført til at fiskevann i skytefeltet er resipienter for tungmetaller og det har vært grunn til å tro at fisk har blitt eksponert for forhøyede nivåer. Tungmetalleksponering kan være skadelig for fisken. Fisken kan også ha akkumulert høye tungmetallnivåer som kan være helseskadelig for dyr og mennesker som spiser fisken. I dette studiet har vi hentet abbor (Perca fluviatilis) fra tre forskjellige vann i Steinsjøen skytefelt: To vann som er resipienter for tungmetaller, Storvatnet, Brenntjern og fra ett kontrollvann, Torvfasttjern. Fiskens kondisjonsfaktor ble beregnet, og ALA-D-aktivitet (δ-aminolevulinic acid dehydratase). ALA-D-aktivitet er en biomarkør for blyeksponering. Innhold av bly og kobber ble målt i hhv. filet, lever og rogn. I tillegg ble det tatt vannprøver og hentet bunnsedimentprøver som ble analysert for bly og kobber. Vannprøvene viste forhøyede konsentrasjoner av bly (hhv. 3,2 og 2,6 µg/L) kobber (hhv. 17,9 og 12,2 µg/L) i Storvatnet og Brenntjern, mens vannet i Torvfasttjern hadde lave tungmetallkonsentrasjoner. Antimonkonsentrasjonen var også høy, noe som viser at disse to vannene har en tydelig signatur fra ammunisjon. Bunnsediment fra Storvatnet og Brenntjern hadde noe forhøyede konsentrasjoner av bly (hhv. 182 og 139 mg/kg/tørrvekt) og kobber (hhv. 101 og 91 mg/kg tørrvekt), mens bunnsedimentene fra Torvfasttjern hadde relativt lave konsentrasjoner (hhv. 69 og 12 mg/kg/tørrvekt Pb og Cu). Innholdet av Pb og Cu i abboren oversteg imidlertid ikke det som regnes for å være innenfor normalkonsentrasjonen i ferskvannsfisk og det var ingen signifikante forskjeller i fisken mellom de tre vannene. Filet hadde en gjennomsnittlig Pb-konsentrasjon på mindre en 0,2 mg/kg våtvekt og en gjennomsnittelig Cu-konsentrasjon på mindre en 1mg/kg våtvekt. Mattilsynets anbefalte grense for Pb-innhold i fiskefilet er på 0,3 mg/kg våtvekt. Det er derfor ingen grunn til å tro at inntak av fiskekjøtt fra disse vannene innebærer noen form for helserisiko. Det var imidlertid ting som tydet på at fisken fra Brenntjern og Storvatnet hadde akkumulert Pb og Cu i lever ettersom konsentrasjonen økte som funksjon av fiskens størrelse. En slik sammenheng var ikke synlig i abboren fra Torvfasttjern, og kan tyde på at fisken eksponeres for noe forhøyede tungmetallkonsentrasjoner. Det er ikke grunn til å tro at dette er til skade for fisken ettersom den så ut til å være i relativt god kondisjon og at konsentrasjonen av Pb og Cu var innenfor det som regnes for å være normalt. Vannene på Steinsjøen er humuspåvirket, noe som sannsynligvis vil redusere toksisiteten av tungmetaller ettersom en større andel av metallene vil være bundet til partikler og dermed ikke være biotilgjengelig. Det anbefales å gjennomføre studier på fisk som utsettes for brå konsentrasjonsendringer av tungmetaller i vannmassene, utføre prøvefiske i tungmetallpåvirkete vann med en annen kjemi og studier på blandingseffekter av tungmetaller på bakgrunn av at vannlevende organismer eksponeres for en kombinasjon av bly, kobber og antimon.