Tverrsektoriell sårbarhet - hvordan få oversikt over sårbarhet i kritiske samfunnsfunksjoner?
FFI-Rapport
2017
Om publikasjonen
Rapportnummer
16/00723
ISBN
978-82-464-2885-7
Format
PDF-dokument
Størrelse
1.5 MB
Språk
Norsk
Det er behov for en helhetlig nasjonal forståelse av hvilke verdier som er kritiske og bør
beskyttes på grunn av sin betydning for nasjonal sikkerhet. Det er videre behov for kunnskap
om infrastrukturers og samfunnsfunksjoners sårbarhet og gjensidige avhengighet, norsk
avhengighet av internasjonal infrastruktur, leveranser og tjenester.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) utviklet et forslag til en metodikk for å systematisere kunnskap om sårbarheter
i og mellom kritiske samfunnsfunksjoner. Dette er en delleveranse i prosjektet «Beskyttelse av
samfunnet 8 – sivil-militær krisehåndtering og beredskap». Bakgrunnen er samfunnsoppdraget
til DSB som er forankret i to kongelige resolusjoner (instrukser), Kgl.res. 24. juni 2005 og
Kgl.res. 15. juni 2012, samt i hovedinstruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Sentrale elementer er at DSB skal ha oversikt over sårbarhets- og beredskapsutviklingen i
samfunnet og understøtte JDs samordningsrolle for samfunnssikkerhet og beredskap. For DSB
innebærer dette at man har oversikt over sårbarhet i samfunnets kritiske funksjoner. Et uttrykk
for dette er arbeidet med kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS).
Rapporten beskriver hvordan man kan hente inn informasjon om sårbarhet og hvordan man kan
systematisere og presentere den på ulike måter. Metoden skal særlig være et konkret verktøy
for DSB og kunne være enkel å formidle og bruke. Kunnskapen som dette arbeidet på sikt
skaper, skal kunne brukes som grunnlag for politikkutforming og prioritering på et overordnet
nivå, samtidig som den også kan være nyttig på et mer operativt nivå for kommuner, etater og
andre aktører. Utgangspunktet for arbeidet er KIKS-rammeverket.
Arbeidet er delt inn i fire faser: (1) oppstart og utvikling, (2) utprøving, (3) vurdering og tilpasning
og (4) modning. Denne rapporten presenterer resultater fra arbeidet i fase 1. Som en del av
løsningen vil det bli utarbeidet temaark på utvalgte kritiske samfunnsfunksjoner. Temaarkene
systematiserer informasjon om sårbarhet i de kritiske samfunnsfunksjonene etter foreslåtte
kategorier, som bygger på ulike studier. Videre foreslås tre ulike verktøy for å presentere
sårbarhet som til sammen kan gi et bilde av samfunnets sårbarhetsutvikling. Dette verktøyet
består av en avhengighetsmatrise, en sårbarhetsliste og scenariofortellinger.
Tidligere forskning og metodeutvikling er vurdert opp mot kvalitetsindikatorer som sporbarhet,
etterprøvbarhet og gjennomsiktighet. Erfaringen er at det ikke er ett verktøy eller en modell
alene som kan fange opp alle tverrsektorielle sårbarhetsforhold på nasjonalt nivå.
Arbeidet med å vurdere og skape en oversikt over sårbarhet i og mellom kritiske
samfunnsfunksjoner må sees i sammenheng med både Nasjonalt risikobilde (NRB) og med
arbeidet med å definere kritiske samfunnsfunksjoner. Arbeidsgruppen mener at oversikten over
sårbarhet, NRB og KIKS-rammeverket kan inngå som deler i en helhetlig prosess for overordnet
risikostyring på nasjonalt nivå.