Towards NNEC - breaking the interaction barrier with collaboration services

Forsvaret ønsker å nå Nettverksbasert Forsvar (NbF) modenhetsgrad fire innen 2030, noe som er avgjørende for utviklingen av fremtidens taktiske kommando- og kontrollsystemer (K2-systemer). Slike K2-systemer inkluderer samhandlingstjenester, som for eksempel “chat”, videokonferanse og dokumentdeling, og de muliggjør sømløs informasjonsdeling og samarbeid både horisontalt og vertikalt i den militære organisasjonen. Moderne samhandlingstjenester som er tilgjengelig i det sivile domenet, tilbyr brukere som befinner seg på ulike fysiske lokasjoner, en følelse av samvær, til tross for geografisk adskillelse. Anvendt i det militære domenet, muliggjør de samhandling mellom soldater som er på ulike geografiske lokasjoner, og minimaliserer dermed risiko relatert til det å bevege seg i operasjonsområdet. I dette dokumentet diskuterer vi tre avgjørende utfordringer ved å anvende samhandlingstjenester i et taktisk miljø: • Muligheten til å tilpasse tjenestene til det taktiske miljøet med tanke på vanskelig nettverkssituasjon, nødvendigheten av distribusjon og nodemobilitet, og nødvendigheten av enkelhet i bruk og administrasjon • Tjenestenes interoperabilitet, det vil si deres evne til å interoperere med andre systemer, spesielt systemer anvendt av andre NATO nasjoner • Tjenestenes evne til å tilfredsstille sikkerhetskrav særskilt for det militære domenet og det taktiske miljøet Vi presenterer en undersøkelse hvor vi har kartlagt produkter som tilbyr samhandlingstjenester, både militære og sivile. Vi fokuserer på hvordan de håndterer utfordringene nevnt ovenfor, for å identifisere fremvoksende trender og forskningsmuligheter. Hovedkonklusjonene er som følger. Noen av produktene som anvendes i det sivile domenet, som for eksempel Microsoft Lync og Google produkter, tilbyr samarbeidstjenester som kunne gi høy operasjonell nytteverdi i det militære taktiske domenet. Når det gjelder tilpasningsdyktighet, evner disse produktene til en viss grad å tilpasse seg nettverksparametere som for eksempel tilgjengelig båndbredde og pakketap. Imidlertid er disse produktene designet for å operere i en internettomgivelse, hvor båndbreddesituasjonen normalt er veldig ulik den i det taktiske miljøet. Derfor er det nødvendig å teste disse produktenes ytelse under betingelser som likner det taktiske miljøet, for å finne ut hvilken nytte disse kan gi i praksis. Sivile systemer er dessuten ofte basert på sentraliserte løsninger, som introduserer såkalte “single points of failure” og flaskehalser i det taktiske domenet. Undersøkelsen fant også at skjæringspunktet mellom sikkerhetsmekanismer og interoperabilitetskrav er et område som er interessant for videre forskning, spesielt med tanke på de strikte kravene som gradert informasjon stiller. Videre observerte vi at trender fra det sivile domenet introduserer nye typer samhandlingstjenester som bør inkluderes i det militære domenet, og i K2-systemer. Til sist fremhever vi viktigheten av å fortsette nasjonal deltakelse, inkludert FFIs, i standardiseringsarbeid som foregår internasjonalt og i diverse NATO forum