The survival and stability of water pathogens in artificially contaminated water

Bevisst spredning av sykdomsfremkallende mikroorganismer er en av de mest alvorlige sceneriene våre militære styrker eller sivile kan bli utsatt for. Derfor kan et biologisk angrep eller trusselen om et biologisk angrep på drikkevannssystemet ha stor samfunnsmessig betydning. Stabilitet og overlevelse av det biologiske materialet er avgjørende for et vellykket ”bioterrorangrep”. Døde bakterieceller som degraderes i et gitt miljø vil ikke kunne påføre sykdom, skade eller død av de eksponerte. Det er kjent at mikroorganismer kan miste sin smitteeffekt i miljøer som ikke er naturlig for organismen.

Formålet med denne studien var å undersøke stabilitet og overlevelse av sykdomsfremkallende bakterier som Salmonella thyphimurium, S. bongori, Escherichia coli (EHEC), Vibrio cholerae og Bacillus cereus etter tilsetting til drikkevann og råvann. Bacillus cereus er brukt som en modellorganisme for Bacillus anthracis (miltbrann). Det er vist at vannbåren smitte fra bakterier som E. coli, Salmonella spp. eller parasitter som Giardia kan være en trussel mot drikkevannssystemet, men bevisst kontaminering av store reservoar er mindre sannsynlig pga. stor fortynningseffekt og behandling av drikkevannet. Kontaminering via forsyningsnettet eller mindre volum som f eks flaskevann er mer sannsynlig. Formålet med denne studien var å undersøke hvor lenge de ulike bakteriene kunne overleve i drikkevann og råvann. Bakterier ble tilsatt vann og prøver tatt ut regelmessig for å undersøke stabilitet og overlevelse. Analysemetoder benyttet er utplating på vekst agarskåler, mikroskopi og molekylære teknikker.