The Rocket Artillery reference book

Denne rapporten gir en generell oversikt over rakettartilleriet slik det er i dag. Formålet er å gi et fullstendig bilde av teknologi, kapasitet og utbredelse av denne typen våpen. Selv om prinsippene for rakettdrift har vært kjent i århundrer, ble rakettartilleri først introdusert under andre verdenskrig. Siden den gang har dets popularitet og utbredelse stadig øket, og det er pr i dag en del av inventaret til mer en ett hundre nasjonale hærer. I tillegg har ikke-statlige aktører også skaffet seg denne kapasiteten, og tatt den i bruk flere anledninger i det siste tiåret. Denne bruken har også omfattet bruk av såkalte improviserte raketter som er basert på bruk av allment tilgjengelige komponenter, og brukt i en sammenheng hvor presisjon og nøyaktighet av ildgivninger er av underordnet betydning. Denne utviklingen er et resultat av den økende tendensen til asymmetrisk krigføring, hvor direkte utveksling av ild i regulære slag ikke er vanlig. I denne rapporten er rakettartilleri definert som raketter som fyres i en indirekte modus og som er i stand til nå mål som ligger på mindre enn 100 km avstand, men uten å ekskludere systemer med lenger rekkevidde. Den klassen som omtales som ballistiske kortdistansemissiler (short range ballistic missiles) er ikke tatt med her. Med disse begrensningene, vil rakettartilleri omfatte systemer fra ca 50 mm kaliber med noen hundre gram sprengstoff og med noen få kilometers rekkevidde opp til store systemer som er i stand til å nå flere hundre kilometer med en sprengladning på over 100 kg. Rapporten diskuterer flere teknologiske aspekter inkludert konstruksjon, ballistikk, leverings-nøyaktighet, bruk, og virkningen i målet. Eksempler på bruk mot et gitt mål er vist. Målet er valgt som en representant for et typisk mål i sammenheng med beskyttelse av leire (camper) mot slik våpen. Ettersom denne rapporten skal være et referanseskrift, så er et større antall systemer gitt en kort beskrivelse. Systemer som er avleggs, eller som aldri har kommet forbi prototyp-stadiet, er ikke tatt med.