The EU and the challenges of Civil-Military Coordination at the strategic level

Formålet med denne rapporten er å analysere det praktiske rammeverket for effektiv planlegging og koordinering mellom ulike EU-aktører (både intra-pilar og inter-pilar) i forbindelse med gjennomføringen av EUs krisestyringsoperasjoner. Dette har først og fremst å gjøre med viktige utviklingstrekk de senere år hvor fokuset har skiftet fra fredsbevaring som tar sikte på å opprettholde status-quo, til fredsbygging som har med styring av endringsprosesser internt i de land og områder man griper inn i å gjøre. Innenfor en slik kontekst er den overordnede tilnærmingen å beskrive og analysere EUs evne til å håndtere komplekse kriser på en samstemt måte ved å vise til to EU-operasjoner i Bosnia-Hercegovina (EUFOR Althea) og i Kongo (EUFOR RD Congo i 2006). Sivil-militært samarbeid (CIMIC), sivil-militær koordinering (CMCO) og helhetlig planlegging (”comprehensive planning”) er tre begreper som i stor grad er med å på å forme debatten om hva slags sikkerhetspolitisk aktør EU er. Mens CIMIC omhandler sivilt-militært samarbeid på det taktiske og operasjonelle nivå og har med samarbeid mellom sivile og militære aktører på bakken å gjøre, er CMCO en intern EU-mekanisme som skal sikre nærmere samarbeid og koordinering mellom ulike EU-aktører på strategisk nivå. Innenfor et CMCO-perspektiv understrekes behovet for effektiv koordinering mellom alle relevante EU-aktører i forbindelse med EUs håndtering av en internasjonal krise. Derfor omhandler CMCO i første rekke en forbedret samhandling mellom Europakommisjonen og Unionsrådet. I EU-sammenheng betraktes CMCO som synonymt med en helhetlig tilnærming (”comprehensive approach”) til krisestyringsoperasjoner i møtet med de sikkerhetsutfordringer som det internasjonale samfunn i dag står overfor. Det er imidlertid viktig å fremheve forskjellen mellom Europakommisjonens mer langsiktige tiltak og perspektiver og Unionsrådets mer operative og kortsiktige engasjement med vektlegging av stabilisering og hurtig reaksjonsevne. Begrepet helhetlig planlegging innebærer i denne sammenheng systematisk intra-pilar og inter-pilar koordinering mellom alle relevante EU-aktører i forbindelse med planleggingen av krisestyringsoperasjonene. Det viktigste elementet for å etablere sivil-militær koordinering, er en videre institusjonell styrking av EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske apparat, som også inkluderer autonome planleggings-, kommando- og kontrollfunksjoner. I denne sammenhengen er den videre utviklingen av den sivil-militære cellen innenfor EUs militære stab (EUMS) og den nylig etablerte Civilian Planning and Conduct Capability (CPCC) sentrale elementer. Mens deler av forskningslitteraturen har fremhevet de vanskelighetene EU står overfor i forbindelse med sivil-militær samarbeid og koordinering, peker denne rapporten som baserer seg på en sosialkonstruktivistisk tilnærming, på at en ”kultur for koordinering” kan være i ferd med å etableres. Den viktigste hindringen mot en slik utvikling er, som alltid, den britisk-franske uenigheten om hvordan EU skal relatere seg til NATO og det større euroatlantiske sikkerhetsfellesskapet.